Inlegg med emneord Turrenn

Granåsfjellrennet 2015

Forrige helg hadde jeg planlagt to renn, men på grunn av snømangel ble ett avlyst og det andre utsatt.

Måtte derfor gå over til Plan B som var et turrenn på Singsås kalt Granåsfjellrennet. Rennet var i utgangspunktet 20km langt, men som følge av mildvær måtte løypa legges om. I stede for 20km ble løypen kortet lagt til en rundløype på totalt 18km. Turklassene gikk en runde mens vi i konkurranseklassen skulle gå to runder á 9km.

Ved ankomst start ble vi møtt av tre svært så hyggelige karer som hadde ansvaret for start og mål. På spørsmål om løypeprofil fikk vi beskjed om å se på kartet, som hang på en pinne like ved, med tilhørende kommentar: «det er opp til toppen og ned resten». Dette skulle vise seg å stemme forholdsvis godt.

Før start var det sol, blå himmel og klisterføre. Jeg la ut i først i rene «elg-stilen» og startfeltet på elleve herrer og en dame sprakk raskt opp. Som følge av en nylig endring av konkurranseløypen hadde de fått kjørt forholdsvis lite i traseen. Stavfestet var derfor totalt fraværende og det samme gjaldt motstanden skiene fikk ved forsøk på fraspark.

Føret ble naturligvis ikke noe bedre på den andre runden da det plutselig blåste opp til snøstorm. Den lille gliden vi hadde følt en antydning til på første runde forsvant helt. Jeg var alene i tet da stormen kom, men regner med at også de øvrige fikk utfordrende forhold på sin andre runde. Det var faktisk så ille at jeg måtte gå diagonal størsteparten av veien fra «toppen» ned til mål.

Ved passering målstreken var jeg såpass våt og småkald at turen bort til bilen og et tilhørende klesskift gikk raskt. Alt i alt fikk jeg en god treningsøkt, men det hadde vært en enda bedre følelse om vær og føret hadde spilt på lag.

Jeg kom i mål på tiden 1.34.55 og var nokså overrasket over den dårlige kilometertiden. Dagen derpå kom meldingen om at løypen hadde blitt kontrollmålt til 24,5km. Det var enda godt..

Resultatliste finnes her!

, , ,

Ingen kommentarer

Skienern 2015

Med en alltid alt for snill far og smøresjef har jeg vært nokså bortskjemt med hjelp til smurning av ski. Som et følge av denne servicen har jeg naturligvis ikke hatt et nevneverdig behov for å lære meg noe mer enn å ordne «treningsski».

Med pappa bortreist den siste drøye uka før Skienern måtte jeg sist helg smøre konkurranseskiene selv. Jeg hadde telefonkontakt med pappa kvelden før og vi ble enige om hva som skulle være under skiene slik at alt var mest mulig tilrettelagt. Til feste konkluderte vi med, etter å ha vurdert smøretipset til rennet, at klister nok var det beste. Pappa presiserte at jeg måtte ha tynne lag da skiene var forholdsvis myke.

Etter å ha smurt ferdig skiene var jeg nokså usikker på om de tynne lagene min far hadde «bestilt» ble i tykkeste laget. Det sagt hadde jeg i alle fall gjort et hederlig forsøk.

Renndagen startet med grøt og en biltur til Oppdal med Ida som co-pilot. Vi ankom en liten time før start. Jeg fikk testet det ene konkurranseparet jeg hadde. Skiene satt og jeg følte at gliden ikke var ille den heller.

Da startskuddet kom jeg meg ut som 4.-5. mann. Etter en slak stigning ut fra start kom det første glidstrekke med påfølgende 8 kilometer med lett terreng. Like etter unnakjøringen startet kom «alle» og passerte stakkaren fra Henning. Jeg måtte virkelig stake (i nedoverbakken!) for å i det hele tatt kunne ligge på halen til de bakerste i gruppe to bestående av 10-12 løpere. De første med blant andre Eldar Rønning og Tomas Northug var to minutter foran forfølgerne allerede tre kilometer ut i løpet og økte stadig.

I min gruppe var det få som var så veldig villige til å dra, men enkelte av oss fikk til en slags rullering. Da vi nærmet oss løypas hardeste parti, en 5 kilometers stigning, la jeg meg i tet for å prøve å få luke til de øvrige i gruppen. På toppen hadde jeg 1-2 minutters forsprang til gruppen og jeg trodde at jeg endelig var kvitt «kleggene». Ikke før jeg hadde fått kommet meg litt ned i hockey kom toget sigende opp på siden og før jeg visste ordet av det hadde de glidd forbi, fått luke og plassert meg i et vakum. Heldigvis kom det noen kortere bakker de siste strekket mot mål hvor jeg kunne jage i diagonal og arbeide meg opp igjen. Til tross for en god sluttspurt og noe avansering i feltet endte jeg over sju minutter bak Eldar på en sjuende plass.

Anbefaler Skienern som løp, men vil presisere at god glid er å foretrekke. Avslutningsvis vil jeg gjøre en hilsning til et par stakere, som var i min gruppe, at glidende fiskebein ikke går inn under klassisk, men skøyting.

, , , , ,

Ingen kommentarer