Inlegg med emneord Trondheim

Påskeferie 2015

Påskeferien startet som kjent med NM del 2 i Harstad. Fra Harstad gikk reisen til Trondheim for en natts søvn før jeg skulle videre til Romsdalen med toget før klokken 0930.

Jeg sov dårlig natten før avreise og våknet 0630 lys våken. Hadde egentlig bestilt meg taxi bort til sentralbanestasjonen, men da jeg fikk såpass god tid bestemte jeg meg for å rusle. Etter tre kopper kaffe og to rundstykker gikk gåturen lett som bare det.

Det var overraskende lite folk på toget denne dagen. Hyggelig var det likevel at jeg fikk meg en vindusplass. Ved siden av meg satt en eldre herre med hestehale. Vedkommende sov stort sett hele veien kun avbrutt av sine egne grynt. Jeg merket ikke stort av dette da jeg selv satt som klistret til en film som jeg snurret på macen.

Da vi kom til Heimdal hoppet blant annet en dame og en hund på toget som satte seg like bak meg. Hunden bjeffet sporadisk, men ikke mer enn at damen kontrollerte det hele – inntil videre. Ved Melhus hoppet en ny dyrevenn på toget, men denne herremannen hadde til motsetning med seg en katt i bur. Det som var litt morsomt var at vedkommende hadde booket plassen ved siden av damen med hund. Mens hunden bjeffet febrilsk mot katteburet virket det ikke som om katten brydde seg nevneverdig om sin nye turkamerat. Etter noen minutter med endeløs bjeffing var gleden stor da katteeieren konkluderte med at han nok burde flytte seg for å «ta hensyn til de øvrige på toget».

Vel fremme i Åndalsnes ble jeg plukket opp av Ida og svigermor. Det ble en lengre stopp ved nærmeste dagligvarebutikk for innkjøp av påskeproviant før vi satte kursen mot hytta. Med oss på hytta var også Idas søster, Ragnhild, og hennes samboer, Geir. På hytta ventet noen avslappende dager med skiturer, kortspill og god mat. Været var nokså variert, men som alltid husker man i ettertid kun dagene med godvær. Vi reiste ned til bygda igjen tidlig skjærtorsdag. Skjærtorsdag ble brukt i alpinbakkene på Bjorli sammen med Mathilde og Geir.

Jonas og Ida. Bjorli påska 2015

Jonas og Ida. Bjorli påska 2015

Jonas, Geir og Mathilde. Bjorli påska 2015

Jonas, Geir og Mathilde. Bjorli påska 2015

Fra Bjorli gikk turen videre til Steinkjer. Planen var at vi skulle dra rett opp på hytta, men etter en da vi på vei fra Bjorli fikk en telefon fra Anders med invitasjon til middag på Jæktbyens eneste restaurant, Mintage, ble hytteturen utsatt til morgenen etter.

Påskeaften startet med en kopp kaffe og en gammel avis. Derfra var turen kort opp til Henningfjellet og et kommende døgn på hytta. Før vi kom oss helt inn til hytta stoppet vi hos onkel Esten og tante Unni utpå vola. Kaffe og lefse og finalen av «Påskelabyrinten» ble slukt. Før vi rakk å komme oss ut fra hytta kom også pappa innom. Mannen på snart 70 hadde visstnok en plan om å møte oss for å bære den ene sekken vi hadde med oss opp – han fikk slå følge, men måtte dessverre gå tomhendt tilbake.

Etter å ha fått plassert sekken i hytta ble vi invitert med på skitur. Turen gikk inn mot Blååsen, over Bulleråstjønna, innom Bjønnhaugen før vi gikk hjemover. Flott påskevær og god stemning!

IMG_2980

IMG_2983

IMG_2988

Resten av kvelden ble blant annet brukt til kortspill, ost&kjeks, quiz.

1. påskedag fortsatte med kortspill og alle var vel innom begrepet «dårlig taper». Før lunsj inviterte jeg med meg pappa på en skitur. Vi gikk da over Blååsen, straka vegen derfra og inn til Tillerknoppen, tilbake over Ravlvola før vi skjærte rett ned mot Henningvatnet. Pappa imponerte med både veivalg og stavbrekk på vei ned fra Ravlvola.

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Starten av det nye året ble tilbrakt på Steinkjer

Julaften ble som tidligere nevnt feiret hos svigermor i Romsdalen, mens romjulen og nyttårsaften ble tilbragt i Trondheim. Med et godt resultat i Strindheimsstafetten forflyttet vi oss til Bakklandet for en nyttårsfeiring med god mat og drikke blant både gode og nye venner.

På første nyttårsdag forflyttet vi oss fra Bartebyen til Stor-Steinkjer. Om det var vi eller foreldrene mine som gledet seg mest vites ikke, men det var godt å komme hjem til mor og far – og søster.

I løpet av oppholdet ble det mye julebakst til kaffen, men vi fikk også tid til torsdagssodd, fredagstaco, lørdagsørret og søndagslasagne. Fortreffelige måltider i godt selskap.

Jeg har lenge ønsket å få gjennomført skiturer på «hjemmebane». Ingen andre steder i Trøndelag føler jeg meg mer hjemme enn i løypene på Henningfjellet. På grunn av en del overvann fikk vi brukt deler av løypenettet, men godt for kropp og sjel var det uansett. Det er uansett godt å få trene med familien, gamle kjente og lagvennene i Henning Skilag.

Henningfjellet, januar 2015 Fv. Eirik Nordvik og Jonas Austmo Kolstad.

Henningfjellet, januar 2015 Fv. Eirik Nordvik og Jonas Austmo Kolstad.

Før Ida og jeg dro hjem til Trondheim på søndag tok flere av Henning Skilags medlemmer turen til Spillum og Spillumsrennet 2015. Med forvarsel om begrensede snømengder anbefalte løypesjefen dagen før alle deltakerne om at de beste skia kanskje burde legges igjen hjemme. Jeg stilte med mitt antatt dårligste par, men prioriterte naturligvis å legge glidprodukter etter dagens føre. Da vi ankom Spillum ble vi likevel overrasket over hvor fint skiføret det var. Det hadde ikke vært noe problem med de beste skiene slik som løypene fremstod. Litt spent på gjennomføringen ble vi derfor da man ikke visste hvilke ski øvrige konkurrenter hadde pakket med seg.

Jeg startet forholdsvis sent og hadde således tidene til de øvrige i klassen å gå etter. Tanken var å åpne jevnt hardt og øke på siste runden. Med gode ski og god kropp passerte 5 av 10 km lå jeg 12 sekunder foran de to som var nærmest. Jeg bestemte meg derfor for å sette opp farten ut på siste runden, men verken ski eller kropp ønsket å lystre dette ønsket så det ble heller en sliterunde for å holde unna.  Med andre ord hadde jeg mer enn nok å ikke tape sekunder. 1 km før mål hadde jeg snaue 10 sekunders ledelse og fryktet det verste. Ved passering målstreken var jeg 13 sekunder foran og jeg kunne puste lettet ut. Alt i alt var det en god gjennomkjøring som endte med seier. Hyggelig var det også at utøvere fra Henning Skilag vant 5 av 6 klasser som vi hadde deltakere i.

Komplett resultatliste alle klasser finnes her!

Jonas Austmo Kolstad, Spillumsrennet 2015. Foto: Erlend Malmo, Trønder-Avisa

Jonas Austmo Kolstad, Spillumsrennet 2015. Foto: Erlend Malmo, Trønder-Avisa

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

6 timer 3 minutter 51 sekund

Det er tiden jeg brukte på torsdagens treningsøkt.

Startet med løp/skigang med staver fra Steinkjer til Leksdal. Jeg var heldig og fikk med meg kvinnelig selskap på turen ved Hanne Bøgseth. Tiden gikk fort og selskapet hyggelig. Med mye mat og drikke var vi langt unna å gå tom, men beina var nokså slitne da vi nærmet oss Leksdal.

I Leksdal skulle Hanne ta bilen til Trondheim, mens jeg byttet til rulleski og staket siste del av økten. Turen gikk via Vegmo og Figgadalen til Steinkjer. La inn noen sylfrekke spurter underveis – jeg vant til stor jubel alle spurtene!

Mellom Aksnesvola og Tillerknoppen. Malmfjella kan kanskje skimtes langt bak oss.

Mellom Aksnesvola og Tillerknoppen. Malmfjella kan kanskje skimtes langt bak oss.

, , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Hipp hipp hurra!

1.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømme på vår jord.

2.
Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget,
medens Øyvind kvad;
Olav på det land har malet
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talet
Roma midt imod.

3.
Bønder sine økser brynte
hvor en hær drog frem;
Tordenskiold langs kysten lynte,
så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!

4.
Visstnok var vi ikke mange;
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

5.
Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære –
og det gav forlig.

6.
Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret fór,
vi med undren mot ham hastet;
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nå vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

7.
Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ud.
Alt hvad fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet,
så vi vant vår rett.

8.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.

En glad gjeng på vei til byen for borgertog og Grunnlovsfeiring. Foto: Lise Hansen

En glad gjeng på vei til byen for borgertog og Grunnlovsfeiring. Foto: Lise Hansen

, , , ,

Ingen kommentarer

Topptur til Høgtuva og Innerstøtten

Så var det tid for å gi oppdatering fra turen med Fjellsportgruppa i Nord-Trøndelag Turistforening til Mo i Rana. Turen ble gjennomført siste helgen i april 2014.

Det var en blid gjeng på syv som satte seg i bilen fra Trondheim og Stjørdal fredag ettermiddag. Forruten et middagsmåltid i Grong gikk bilturen unna i en fei. Turistforeningen hadde ordnet felles overnatting noen mil sør for Mo for helga.

Med som turleder var Martin Rones Jensen.
I tillegg var vi så heldige å ha med egen fotograf i Sindre Thoresen Lønnes fra Den Norske Turistforening.
Nedenfor er et utvalg av bildene Sindre knipset iløpet av helgen.

Takk for turen!

På vei til Høgtuva, 1276 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

På vei til Høgtuva, 1276 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

 

På vei til Høgtuva, 1276 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

På vei til Høgtuva, 1276 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

 

På vei til Høgtuva, 1276 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

På vei til Høgtuva, 1276 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

 

På tur opp til Høgtuva, 1276 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

På tur opp til Høgtuva, 1276 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

På toppen av Høgtuva, 1276 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

På toppen av Høgtuva, 1276 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

 

«Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

På vei ned fra Høgtuva, 1276 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

 

På tur opp til Innerstøtten, 740 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

På tur opp til Innerstøtten, 740 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

 

På Innerstøtten, Snøfjellet, 740 moh «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

På Innerstøtten, Snøfjellet, 740 moh «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

 

Fornøyd gjeng på Innerstøtten, Snøfjellet, 740 moh «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

Fornøyd gjeng på Innerstøtten, Snøfjellet, 740 moh «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

 

På vei ned fra Innerstøtten, Snøfjellet «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

På vei ned fra Innerstøtten, Snøfjellet. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Skandinavisk cup i Latvia og Estland

Etter en lang helg i Gjøvik var det ikke tid til annet enn å vaske boxershortsene, pakke bag, pusse tenner og sove før vi igjen skulle ut på tur.

I fjor valgte jeg å stå over denne konkurranseuken på grunn av totalbelastningen i den aktuelle periode. Da denne reisen i år ble lagt til som siste stopp på rennkalenderen for norgescup(forruten NM del 2) og skandinavisk cup var valget derfor enkelt.

Turen gikk først til Madona i Latvia for to konkurranser i skøyting. I likhet med Trøndelag hadde heller ikke Madona blitt velsignet med særlig snøfall. De hadde derfor ordnet en liten runde av kunstsnø. Først ut var sprint friteknikk onsdag morgen. Til sprint å være følte jeg det gikk overraskende greit, men på langt nær noen rå følelse. Endte like utenfor de 30 kvalifiserte.

Torsdagens 15km hadde jeg store overraskende nok god tro på en god opplevelse. Dessverre fikk jeg tidlig merke at skiene jobbet mer mot enn med meg. Jeg forsøkte å bli med de som passerte, men når de reiser ifra nedover bakken blir ikke sjansene særlig gode. Fasiten viste en 28. plass da alle hadde gått i mål. Plasseringsmessig en godkjent gjennomføring, men jeg jobbet så mye hardere enn plasseringen skulle tilsi…

Fra Madona og Latvia gikk reisen videre til Estland. Ekstra hyggelig var det at årets konkurranser ble arrangert i den kjente langrennsbyen Otepää, i stede for Joulumäe. Vi bodde like ved stadion og kunne se skiløypene fra soveromsvinduet. I likhet med Madona var det kun en kortere runde av kunstsnø som var brukbar. Konkurransene var sprint klassisk og 20km fellestart klassisk. Sprinten ble staket av tilnærmet alle. Jeg hadde en begredelig dag på jobben og var langt unna kvalifiseringsgrensen.

Søndagens 20km fellesstart skulle være ukas høydepunkt. Formen visste jeg var god og jeg hadde som mål å komme meg inn blant de 10 beste. Løypen kunne på mange måte deles inn i to intervall drag. På den måten var det naturligvis meget viktig å ikke miste kontakten med til gruppen. Da startskuddet gikk ble jeg selvsagt gående innesperret midt i gruppa og det kom stadig folk rundt på sidene og frem. Jeg passerte som nummer 40-50 ved runding. Etter hvert som feltet åpnet seg snek jeg meg fremover i feltet og ble liggende rundt nummer 25 på halen av tetfeltet. Like etter, ut på runde 4 av 6, ble det kjørt hardere i front ut fra stadion opp den første bakken. På grunn av mildværet endret føret seg utover og jeg fikk bakglatte ski og mistet kontakten med tetgruppen. Ble liggende i gruppe med en håndfull andre løpere, men til tross for god glid hjalp oss nedover mistet vi stadig sekunder der de var fordel med feste. Før siste runde så jeg 20.plassen noen sekunder foran meg og bestemte meg for å ta et siste magadrag for å redde stumpene. På toppen før vi snur og vender nesen ned mot stadion igjen var jeg kommet i kapp med 20.plassen ved hjelp «Justyna Kowalczyk-løping» i sporet. Frem til oppløpet fikk jeg noen sekunders forsprang og jeg kom i mål som nummer 20. Ikke fornøyd, men jeg fikk det ikke til bedre denne gangen.

I skrivende stund er jeg tilbake i Trondheim. Har holdt på med noen skoleoppgaver, men en liten pause med mat og nogo attåt må man ha.

, , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Forkjølelse

Om det skyldes at jeg var på skoleseminar i forrige uke eller om det var rent tilfeldig vites ikke, men på onsdag kveld begynte jeg å bli tett i nesen.

Selv om man tar alle forhåndsregler er det vel ikke annet å forvente når store deler av den øvrige befolkningen er forkjølet – man kan vel ikke låse seg inne heller? Hadde en lignende forkjølelsesrunde for noen uker siden, men da gikk symptomene over iløpet av en.

For noen restituerende dager ble jeg derfor med Ida til svigermor i Romsdalen. Der var det avslapning, mat og drikke. For å ikke ligge helt i ro ble jeg med til familiens to hytter for og stenge disse for vinteren.

Nå er jeg tilbake i Trondheim igjen for noen dager med rolig trening. Iløpet av de nærmeste dagene forventer jeg at kroppen er tilbake på sporet igjen. Resten av uka blir jeg nemlig å tilbringe på Steinkjer hvor skilaget har sin siste hjemmesamling for i år – gleder meg!

, , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Toppidrettsveka 2013

Det var i år to å siden min debut i Toppidrettsveka. Sist gang deltok jeg bare på to konkurranser på grunn av en kneskade, mens jeg denne gang fikk være med på alle øvelsene.

På programmet i år stod prolig 15km klassisk fellesstart på Knyken, sprint klassisk i Aure og sprint 200m skøyting og 18km jaktstart skøyting i Kristiansund.

Undertegnede, Jonas H. Sæther og Philip Furrer, Aure 2011

Undertegnede, Jonas H. Sæther og Philip Furrer, Aure 2011

Oppladningen til konkurransene kunne definitivt vært bedre. På grunn av manglende tid til trening og hvile den siste uken før avreise var jeg i grunn helt skutt allerede før første stavtak i Knyken skisenter torsdag ettermiddag. Følelsen av å henge som et slips i bakre del av feltet gjorde selvsagt ikke opplevelsen særlig god. Alt i alt var farten lav, følelsen dårlig, men likevel fornøyd med å få en «gratis» hardøkt. Resultatliste med mellomtider finnes her!

De to påfølgende sprintene var noe jeg hadde sett frem til.
Den normale sprinten, 1,5km med mye staking, skulle på papiret passe meg bra. I løpet av sommeren ble det en god del økter med tanke på staking både med lav og høy intensitet. Når det nå var sagt var det få som ble imponert over det de så under selve konkurransen. Kroppen var sliten, pusten var tung og farten lav. Endte på en 40. plass i prologen. Resultatliste med prolog og heat finnes her!

Lørdagens 200m sprint i Aure sentrum var nok for de fleste en ny opplevelse. Jeg har aldri trent noe på denne typen sprint, men fant det likevel interessant. Det var tydelig å se hve som hadde prøvd ulike teknikker på forhånd. De som var best hadde sine helt særegne teknikker – jeg var definitivt ikke en av dem. Kun 16 utøvere gikk videre fra prologen. Jeg endte på 39.plass, 0,39 sekunder unna avansement. Resultatliste med prolog og heat finnes her!

Den påfølgende og avsluttende jaktstarten ble for meg et ork fra start til mål. Det faktum at kroppen ikke spilte på lag under konkurranse ble på mange måter understreket til gangs under den siste og avsluttende jakstarten. Jeg startet i «oppsamlingsfeltet» sammen med flere både kjente og ukjente navn. Allerede opp den første bakken merket jeg at farten var for stor og det kom utøvere forbi meg på begge sider. Jeg ble liggende nesten bakerst i feltet under hele løpet – farten var jevn, men på langt nær så stor som den burde vært. Resultatliste finnes her og her!

Nå etter å ha fått konkurranse på avstand var det vel ikke annet å forvente oppladningen tatt i betrakning. Mentalt før første konkurranse trodde jeg selvfølgelig at jeg skulle hevde meg godt oppe på øvre halvdel, men når kroppen ikke lystrer er det lite man kan gjøre der og da.

Vel hjemme i Trondheim har jeg kommet i gang med treningen. Mye rolig mengdetrening denne uken for å finne tilbake til godfølelsen. Gleder meg til hver økt – da er det heller ikke langt opp og frem til overskuddet!

, , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Drager liker vind

bilde(11)

I forbindelse med at mine foreldre skal flytte fra mitt barndomshjem har jeg vært nødt til å rydde ut noe av det jeg har hatt lagret i kjeller og på loft. Blant mye annet rart fant jeg en uåpnet drage – den måtte selvsagt prøves.

Så snart Ida og jeg var tilbake i Trondheim fant vi en passende kveld for litt anderledes aktivitet. Med manglende flysertifikat var både Ida og jeg spente hvorvidt vinden ville spille på lag.

Til tross for svært varierende vindstyrke og til tider sterk kastvind, fikk vi noen sekunders flytid per forsøk.

Å fly drage var morsomt. Noe sier meg at det kan bli flere forsøk en annen gang..

, , ,

Ingen kommentarer

Treningsdager med Team Skigo

Team Skigo har denne uken hatt samling i Trondheim og jeg var så heldig å få invitasjon til å delta.

Samlingen startet tirsdag formiddag med intervaller fra Ila til Skistua. På kvelden restituerte vi oss med en fin løpetur i bymarka.

Noen økter senere avsluttet samlingen i dag. For å sette prikken over i’en gikk turen til og fra Viggja. Mot slutten la vi inn en sylfrekk intervalløkt. Langt, hardt og brutalt – akkurat som gjengen liker. Til tross for slitne stakemuskler var vi alle ved godt mot etter endt økt og vi gledet oss til en bedre lunch.

Langtur med Team Skigo - tur/retur Viggja. Foto: Team Skigo

Langtur med Team Skigo – tur/retur Viggja. Foto: Team Skigo

, , , , ,

Ingen kommentarer