Inlegg med emneord Petter Torås Halseth

NM del 2 Harstad

Så var også NM del 2 Harstad 2015 historie.

Eirik L og jeg hadde som mål at vi skulle være med å kjempe om en finaleplass i torsdagens sprintstafett. De to beste fra hvert heat og de fire beste tidene ble direkte kvalifisert til finalene.

Vi startet i heat 3 og hadde således en mulighet til å gå på tidene fra de to første heatene for å nå finalen. Dessverre hadde verken startmann Eirik eller undertegnede noen god dag på jobben. Etter fire av seks etapper lå vi langt bak de to første lagene og et godt stykke bak tidskravet. Eirik valgte derfor å spare seg til de to siste løpene og ruslet inn til lagets siste veksling. Jeg gikk ut først blant tre lag og maktet i det minste å vinne spurten om heatets 8.plass, men finaleplassen måtte vi se langt etter denne gang.

Tre av fire herrer som stilte for Henning Skilag på sprintstafetten NM del 2. F.v. Eirik Lorentsen, Petter Torås Halseth og Jonas A. Kolstad Foto: Hans Kristian Stadheim

Tre av fire herrer som stilte for Henning Skilag på sprintstafetten NM del 2. F.v. Eirik Lorentsen, Petter Torås Halseth og Jonas A. Kolstad Foto: Hans Kristian Stadheim

Dagen etter var klart for den andre av i alt tre distanser under NM del 2 i Harstad. Det gode treningsarbeidet som var planlagt på nyåret, fra siste halvdel av januar til slutten av mars, måtte i all hovedsak måtte droppes på grunn av to ulike sykdomsperioder. Med en ventende 10km som den andre konkurransen i Harstad med krav om både form og stor fart i kroppen var det en nokså spent herremann som stilte til start. Det skal sies at jeg ikke brøt lydmuren, men med tanke på den treningen jeg har fått lagt ned og de øvrige resultatene inneværende sesong var det en opptur å gå inn til en 35.plass på distansen. Denne følelsen skulle jeg ta med meg inn i sesongen trolig aller siste skirenn for mitt vedkommende, mesterskapets siste distanse nemlig den 50km.

Det som var ekstra moro med årets 5-mil under NM del 2 var at den ble arrangert som individuell start. HURRA! Jeg husker knapt (var det under NM på Lillehammer i 2005 mon tro?) sist jeg gikk en 5-mil med invidivuell start. Synes uansett at det var på tide å få vise «dagens unge» hvordan en 5-mil egentlig skal være.

For min egen del ble det en positiv opplevelse, ikke bare med tanke på at rennet ble arrangert som individuell start, men også løpets utvikling og gjennomføring. Jeg startet forholdsvis kontrollert og ble forholdsvis kjapt tatt igjen av hele norges Petter Soleng Skinstad med tredve sekunder. Jeg fulgte han i litt over to runder før våre veier skiltes igjen – da han plutselig, ut på den fjerde av i alt seks runder, gikk på en smell. De siste tre rundene ble jeg derfor gående mer eller mindre alene å jage. Fra min første runde gikk jeg meg stadig oppover resultatlistene. Ut på den siste runden begynte jeg også å kjenne «kjøret» og fremdriften dalte noe. Jeg var gledelig nok ikke i nærheten av noen næringssmell, men følte nok heller på mangelen på tilstrekkelig med trenings- og konkurransegrunnlag. Endte til slutt på 29. plass og tangerte dermed karrierebeste på 50km klassisk.

Jonas A. Kolstad i gang med nest siste runde av 5-mila, Harstad 2015. Foto: Lea Fischer

Jonas A. Kolstad i gang med nest siste runde av 5-mila, Harstad 2015. Foto: Lea Fischer

Alt i alt ble NM del 2 i Harstad et godt mesterskap med to gode opplevelser, 35. plass og 29. plass.

Takk til reisefølget fra Henning Skilag. Ikke minst en stor takk til støtteapparatet som la alt til rette for at vi som utøvere skulle få noen fine dager i Harstad. En takk også til løypemannskap og arranger for et faste og fine løyper og et godt arrangement.

Resultatlister: 10km klassisk og 50km klassisk.

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

NM del 2 Harstad

Henning Skilag på vei til NM del 2 i Harstad.

Henning Skilag på vei til NM del 2 i Harstad.

Sesongen synger på siste strofe, men utøverne fra Henning Skilag akter å skvise sitronen litt til. I skrivende stund er vi på vei til Harstad og NM del 2.

På programmet står sprintstafetter skøyting, 5 og 10km klassisk og 30 og 50km klassisk. Nytt (eller rettere sagt comeback) av året er individuell start på 30 og 50km. Det blir nok uansett tøft, men glad for at individuell start er tilbake. Så får tiden vise om vi er like fornøyde under og etter løpet.

Med en lengre sykdomsperiode i siste del av januar og første halvdel av februar er jeg spent på formen. Nå som vinteren lakker og lir mot slutten, er det likevel ingen vits i å sitte hjemme og vente på storformen.

Før vi kommer til lørdagens 50km åpner vi mesterskapet med sprintstafett på torsdag. Henning Skilag stiller med to herrelag og ett damelag.

, , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

NM 2015, Røros

Etter en trå start på sesongen var det lovende takter å spore fra juletider og frem til jeg ble sengeliggende.

Før sykdomsavbruddet så jeg frem til å delta på 15km skøyting, 30km duathlon og sist men ikke minst gi jernet for mine lagkamerater på stafetten under årets NM på Røros.

Dessverre fikk jeg ikke kjørt trening før samme dag som åpningsdistansen på NM gikk av stabelen. Distanserennene ble derfor arrangert uten mitt navn på startlisten. På søndag hadde jeg fått noen korte treningsøkter i kroppen, men følelsen var ikke all verden. Likevel valgte jeg å «ta en for laget» å gjøre mitt beste for at laget skulle få stille to lag.

Startmann Eirik Lorentsen måtte melde avbud på grunn av sykdom (forøvrig det samme som jeg hadde hatt før NM) og jeg ble skjøvet frem til 1. etappe. Jeg har erfaringsmessig dårlig erfaring med klassisk etter et treningsavbrekk – både med tanke på teknikk og følelse.

Jeg var kjapp ut fra start og la meg som ett av de fremste lagene, men allerede etter et par kilometer merket jeg at kroppen var helt tom og at melkesyra sprengte alle skalaer. Frem til veksling hadde jeg blitt passert av mange løpere og jeg vekslet som nummer 29, over minuttet bak tet.

Stafettpinnen ble overtatt av superreserve Morten Eilifsen. Morten gikk et godt løp, tapte kun noen få sekunder til teten, og vekslet som nummer 27. På sjarmøretappen hadde vi junior Jonas Austad. Jonas tapte sekunder til teten, men gikk laget opp hele 12 plasser og passerte målstreken som nummer 15.

Fra fjorårets 6. plass var 15. plassen kanskje litt under pari, men med et noe amputert lag var vi likevel fornøyde med resultatet.

2. laget med hhv Petter Torås Halseth, Eirik Nordvik og Ole Skrove endte til slutt på 43. plass.
Damelaget med hhv. Kari Vikhagen Gjeitnes, Tonje Lerfald Nilssen og Hanne Bøgseth holdt fjorårsplasseringen og ble 9. beste damelag.

Vil avslutningsvis få gratulere lagvennine Kari Vikhagen Gjeitnes med NM-sølv og VM-plass. Krysser alt som krysses kan for at du sparker hardt fra deg i det ekstra uttaksrennet i Østersund, slår Heidi Weng, og får som fortjent plassen på sprintlaget i VM!

Resultatliste herrenes stafett og damenes stafett.
Resultatliste damenes sprint.

Kari Vikhagen Gjeitnes Foto: Jonas Holberg, T-A.no

Kari Vikhagen Gjeitnes Foto: Jonas Holberg, T-A.no

, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Skandinavisk cup, Falun 2015

Før årets konkurranser i Falun hadde jeg aldri tidligere konkurrert på Lugnet skistadion i Falun. Jeg har ofte sett renn derfra på TV, men altså aldri gått selv. Det var derfor litt spennende for en voksen stakkar fra Henning å få prøve seg i de kommende VM-løypene. Nå hører det med til historien at det nok var kun sprintløypa som var eksakt som VM-løypene, men uansett.

Med på turen var, i tillegg til meg selv, Ole Skrove, Petter Halseth, Kari Vikhagen Gjeitnes, Tonje Lerfald Nilssen. Av støtteapparat var vi så heldige å få med treerbanden Eivind Elden, Esten Kolstad og Audun Kolstad.

Før jul var det en helsvart følelse jeg konkurrerte med. Kroppen manglet overskudd og farten i sporet var deretter. Med mye på programmet i høst var trolig slikt å forvente, men må man så må man. Juleferien kom derfor ikke noe for tidlig med tanke på mat, trening og avslapning. Som jeg skrev i tidligere innlegg følte jeg allerede i romjula at overskuddet var bedre og at kroppen ble responderte mer og farten i sporet ble mer i retning det man hadde planlagt på et tidligere stadium.

Det var derfor med en liten spenning at jeg kastet med ut i de første store konkurransene nå på nyåret. Første konkurransedag på Lugnet skistadion var 15km friteknikk. Vi gikk 6 runder fordelt mellom to ulike sløyfer á ca 2,5 km. Jeg gikk ut i rygg på en løper som passerte etter 5 km. Farten hans føltes for lav, men klarte liksom ikke angripe og få meg til å gå forbi. Ikke før startnummeret bak meg tok igjen oss og passerte maktet jeg å få luke. Jeg hang på vedkommende i et par sløyfer før jeg måtte slippe. Følelsen var ikke god og kroppen maktet altså ikke gå raskere. Endte til slutt på en godkjent 51. plass. Det var frem 40 plasser fra skandinavisk cup på Lillehammer før jul.

Lørdagens sprint ble et merkelig løp. Jeg var overraskende fresh under oppvarmingen og var motivert for å gå minst like for i prologen, men da jeg la av gårde ut fra start var det ingenting som fungerte. Jeg gikk trolig mye raskere i 15km da jeg dro feltet på Skallrennet enn hva jeg gjorde på de 1400 m i Falun. Kjedelig, men slikt kan skje.

Gledelig var det da å se at lagvenninne Kari Vikhagen Gjeitnes slo rubbel og bit og vant damenes sprintrenn. Hurra!

Kari Vikhagen Gjeitnes vinner spurtoppgjøret om seieren i sprint, Skandinavisk cup Falun 2015. Foto: Thord Eric Nilsson

Kari Vikhagen Gjeitnes vinner spurtoppgjøret om seieren i sprint, Skandinavisk cup Falun 2015. Foto: Thord Eric Nilsson

Søndagens distanse ble en opptur både følelsesmessig og resultatmessig. Fra startnummer 33 hadde jeg los på teten og følte selv at det ikke gikk alt for fort. Jeg hang greit med oppover, men selvsagt var det dagen for å bli glidd fra. Sammen med Anders Tettli Rennemo ble vi glidd fra og det selv om vi lå i dragsuget til den store tetgruppen. Det er naturligvis kjedelig når kroppene ellers fungerer godt, men lite å gjøre med der og da. Det verste med å miste teten er sekundene begynner å renne med en gang da gjennomssnittsfarten til teten vil være høyere enn lenger bak i feltet. Ved skibytte lå jeg som nummer 36 drøye 1,5 minutt bak tet. På skøytedelen var gliden en helt annen og jeg hadde kanskje et av de beste parene av de jeg gikk sammen med. God glid til tross maktet jeg ikke å avansere nevneverdig. Gledelig nok vant jeg «kampen» om 32. plassen med en godkjent avslutning. Det er mange år siden jeg sist gikk en så god duathlon – det var naturligvis en opptur i seg selv.

Takk til støtteapparat og turfølge for et trivelig opphold og god service og hjelp. Ekstra takk til Petter som bidro som skitester og saftblander på søndagens duathlon.

, , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer