Inlegg med emneord Ole Skrove

Sognefjellet

Fra en hektisk eksamenstid dro jeg nærmest direkte til snøsamling på Sognefjellet.

I skrivende stund nærmer vi oss det siste døgnet her på Sognefjellshytta. Vi har vært heldige med vær og føre. Solen har til tider gitt oss noen herlige skiøkter. Dagen i dag startet dessverre med noe nedbør i form av regn, men klager ikke da det var opphold både før og etter første treningsøkt.

Dagens første økt var en I3-økt rulleski skøyting fra Fortun og opp bakkene i retning Sognefjellet. Med manglende grunnlag gjennom eksamenstiden var det jeg nokså spent på gjennomføringen. Overraskende nok var kroppen fresh og jeg hadde en bedre følelse på hardøkta enn de foregående øktene jeg har hatt med skøyteski på snø på fjellet.

Foruten trening, mat og søvn har vi også fått tid til mange runder med Mattis. Selv om enkelte (ingen nevnt ingen glemt) har sikret seg flere Mattiser har tittelen blitt forholdsvis jevnt fordelt mellom oss.

Det har vært en kanon samling med kvalitet i alle ledd. Hyggelig har det også vært å få dele rom med Eirik etter at han er tilbake på klubbsamling noen år på Team Trøndelag.

Noen bilder fra dagene på Sognefjellet:

Skaretur retning Fanaråken.  Fv. Sindre Stiklestad, Eirik Lorentseen, Ole Skrove og Jonas Austmo Kolstad. Foto: Audun Kolstad

Skaretur retning Fanaråken. Fv. Sindre Stiklestad, Eirik Lorentseen, Ole Skrove og Jonas Austmo Kolstad. Foto: Audun Kolstad

Skaretur retning Fanaråken.  Fv. Eirik Lorentseen, Ole Skrove og Jonas Austmo Kolstad. Foto: Sindre Stiklestad

Skaretur retning Fanaråken. Fv. Eirik Lorentseen, Ole Skrove og Jonas Austmo Kolstad. Foto: Sindre Stiklestad

Blid gjeng etter endt intervalløkt fra Fortun retning Sognefjellet. Skaretur retning Fanaråken.  Fv. Eirik Lorentseen, Sindre Stiklestad,  Jonas Austmo Kolstad og Ole Skrove. Foto: Audun Kolstad

Blid gjeng etter endt intervalløkt fra Fortun retning Sognefjellet. Skaretur retning Fanaråken. Fv. Eirik Lorentseen, Sindre Stiklestad, Jonas Austmo Kolstad og Ole Skrove. Foto: Audun Kolstad

, , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

NM del 2 Harstad

Henning Skilag på vei til NM del 2 i Harstad.

Henning Skilag på vei til NM del 2 i Harstad.

Sesongen synger på siste strofe, men utøverne fra Henning Skilag akter å skvise sitronen litt til. I skrivende stund er vi på vei til Harstad og NM del 2.

På programmet står sprintstafetter skøyting, 5 og 10km klassisk og 30 og 50km klassisk. Nytt (eller rettere sagt comeback) av året er individuell start på 30 og 50km. Det blir nok uansett tøft, men glad for at individuell start er tilbake. Så får tiden vise om vi er like fornøyde under og etter løpet.

Med en lengre sykdomsperiode i siste del av januar og første halvdel av februar er jeg spent på formen. Nå som vinteren lakker og lir mot slutten, er det likevel ingen vits i å sitte hjemme og vente på storformen.

Før vi kommer til lørdagens 50km åpner vi mesterskapet med sprintstafett på torsdag. Henning Skilag stiller med to herrelag og ett damelag.

, , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Hærvolrennet 2015

Med vondt skal vondt fordrives…

Etter en tøff gjennomkjøring på Holdenrennet gikk jeg dagen derpå rett i neste utfordring, Hærvolrennet 2015. Hærvolrennet måtte i likhet med Holdenrennet endre løypetraseen, men også der kunne til gjengjeld skilte med flotte forhold. Løypa ble lagt langs veien, tur/retur, opp til parkerings for Malså gruver i tillegg til en ekstra sløyfe ved Høysjøen totalt 28km.

Henning Skilag stilte med et flere til start, Hærvolrennet 2015. Fv. Nora Overrein Sørensen, Jonas AK, Sindre Stiklestad, Ole Skrove og Hans Einar Overrein Sørensen

Henning Skilag stilte med et flere til start, Hærvolrennet 2015. Fv. Nora Overrein Sørensen, Jonas AK, Sindre Stiklestad, Ole Skrove og Hans Einar Overrein Sørensen

Det ble min debut på Hærvolrennet. Jeg hadde således ingen erfaring med verken originalløypa eller den provisoriske løypa tidligere, og var dagen før dagen derfor spent på både løypeprofil og føre. Etter nærmere telefonsamtaler med lagkamerater som hadde vært og testet løypa dagen før ble jeg overbevist om at også jeg måtte finne frem skøyteskiene og staket rennet. Frykten for at manglende staketrening gjennom vinteren skulle felle meg var jeg selvsagt innom, men satset likevel på at jeg skulle henge med inn.

Jeg forsøkte etter beste evne å sette stor fart ut fra start for å mørne både de øvrige som staket og resten av feltet. Feltet sprakk raskt opp, men skulle vise seg at angeren for den jevnt høye farten kom etter snaue 20km da melkesyra sprengte både nakke og skuldre. Samtidig såg jeg at to eldre juniorer enda hang på med sine klisterski med minst like god glid. Den delen av løypa som låg ved Høysjøen inneholdt også en lang og forholdsvis bratt parti på ca 3-4 minutter. Der fikk jeg luke ned til de tre andre i tetfeltet.

Etter nedoverturen fra toppen ble jeg tatt igjen av lagkamerat Ole Skrove. De siste kilometerene mot mål gikk vi sammen. Jeg forsøkte å få en luke i den siste stigningen før det slakere partiet ned mot mål uten hell. Da spurten gikk noen hundre meter før mål hadde jeg absolutt ingenting av stakekrefter igjen og måtte se meg slått på målstreken av Ole.

Totalt sett fikk jeg med meg to tøffe renn som endte med to 2.plasser. Totalt sett får jeg vel si meg fornøyd, men det er selvfølgelig aldri morsomt å tape en spurt.

Neste på programmet er sesongens punktum, NM del 2 i Harstad inneværende uke. Vi reiser i kveld og planen er å gå alle distansene, sprintstafett, 10km klassisk og 50km klassisk. Jeg både gruer meg og gleder meg.

, , , , , , , , , ,

2 Kommentarer

NM 2015, Røros

Etter en trå start på sesongen var det lovende takter å spore fra juletider og frem til jeg ble sengeliggende.

Før sykdomsavbruddet så jeg frem til å delta på 15km skøyting, 30km duathlon og sist men ikke minst gi jernet for mine lagkamerater på stafetten under årets NM på Røros.

Dessverre fikk jeg ikke kjørt trening før samme dag som åpningsdistansen på NM gikk av stabelen. Distanserennene ble derfor arrangert uten mitt navn på startlisten. På søndag hadde jeg fått noen korte treningsøkter i kroppen, men følelsen var ikke all verden. Likevel valgte jeg å «ta en for laget» å gjøre mitt beste for at laget skulle få stille to lag.

Startmann Eirik Lorentsen måtte melde avbud på grunn av sykdom (forøvrig det samme som jeg hadde hatt før NM) og jeg ble skjøvet frem til 1. etappe. Jeg har erfaringsmessig dårlig erfaring med klassisk etter et treningsavbrekk – både med tanke på teknikk og følelse.

Jeg var kjapp ut fra start og la meg som ett av de fremste lagene, men allerede etter et par kilometer merket jeg at kroppen var helt tom og at melkesyra sprengte alle skalaer. Frem til veksling hadde jeg blitt passert av mange løpere og jeg vekslet som nummer 29, over minuttet bak tet.

Stafettpinnen ble overtatt av superreserve Morten Eilifsen. Morten gikk et godt løp, tapte kun noen få sekunder til teten, og vekslet som nummer 27. På sjarmøretappen hadde vi junior Jonas Austad. Jonas tapte sekunder til teten, men gikk laget opp hele 12 plasser og passerte målstreken som nummer 15.

Fra fjorårets 6. plass var 15. plassen kanskje litt under pari, men med et noe amputert lag var vi likevel fornøyde med resultatet.

2. laget med hhv Petter Torås Halseth, Eirik Nordvik og Ole Skrove endte til slutt på 43. plass.
Damelaget med hhv. Kari Vikhagen Gjeitnes, Tonje Lerfald Nilssen og Hanne Bøgseth holdt fjorårsplasseringen og ble 9. beste damelag.

Vil avslutningsvis få gratulere lagvennine Kari Vikhagen Gjeitnes med NM-sølv og VM-plass. Krysser alt som krysses kan for at du sparker hardt fra deg i det ekstra uttaksrennet i Østersund, slår Heidi Weng, og får som fortjent plassen på sprintlaget i VM!

Resultatliste herrenes stafett og damenes stafett.
Resultatliste damenes sprint.

Kari Vikhagen Gjeitnes Foto: Jonas Holberg, T-A.no

Kari Vikhagen Gjeitnes Foto: Jonas Holberg, T-A.no

, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Skandinavisk cup, Falun 2015

Før årets konkurranser i Falun hadde jeg aldri tidligere konkurrert på Lugnet skistadion i Falun. Jeg har ofte sett renn derfra på TV, men altså aldri gått selv. Det var derfor litt spennende for en voksen stakkar fra Henning å få prøve seg i de kommende VM-løypene. Nå hører det med til historien at det nok var kun sprintløypa som var eksakt som VM-løypene, men uansett.

Med på turen var, i tillegg til meg selv, Ole Skrove, Petter Halseth, Kari Vikhagen Gjeitnes, Tonje Lerfald Nilssen. Av støtteapparat var vi så heldige å få med treerbanden Eivind Elden, Esten Kolstad og Audun Kolstad.

Før jul var det en helsvart følelse jeg konkurrerte med. Kroppen manglet overskudd og farten i sporet var deretter. Med mye på programmet i høst var trolig slikt å forvente, men må man så må man. Juleferien kom derfor ikke noe for tidlig med tanke på mat, trening og avslapning. Som jeg skrev i tidligere innlegg følte jeg allerede i romjula at overskuddet var bedre og at kroppen ble responderte mer og farten i sporet ble mer i retning det man hadde planlagt på et tidligere stadium.

Det var derfor med en liten spenning at jeg kastet med ut i de første store konkurransene nå på nyåret. Første konkurransedag på Lugnet skistadion var 15km friteknikk. Vi gikk 6 runder fordelt mellom to ulike sløyfer á ca 2,5 km. Jeg gikk ut i rygg på en løper som passerte etter 5 km. Farten hans føltes for lav, men klarte liksom ikke angripe og få meg til å gå forbi. Ikke før startnummeret bak meg tok igjen oss og passerte maktet jeg å få luke. Jeg hang på vedkommende i et par sløyfer før jeg måtte slippe. Følelsen var ikke god og kroppen maktet altså ikke gå raskere. Endte til slutt på en godkjent 51. plass. Det var frem 40 plasser fra skandinavisk cup på Lillehammer før jul.

Lørdagens sprint ble et merkelig løp. Jeg var overraskende fresh under oppvarmingen og var motivert for å gå minst like for i prologen, men da jeg la av gårde ut fra start var det ingenting som fungerte. Jeg gikk trolig mye raskere i 15km da jeg dro feltet på Skallrennet enn hva jeg gjorde på de 1400 m i Falun. Kjedelig, men slikt kan skje.

Gledelig var det da å se at lagvenninne Kari Vikhagen Gjeitnes slo rubbel og bit og vant damenes sprintrenn. Hurra!

Kari Vikhagen Gjeitnes vinner spurtoppgjøret om seieren i sprint, Skandinavisk cup Falun 2015. Foto: Thord Eric Nilsson

Kari Vikhagen Gjeitnes vinner spurtoppgjøret om seieren i sprint, Skandinavisk cup Falun 2015. Foto: Thord Eric Nilsson

Søndagens distanse ble en opptur både følelsesmessig og resultatmessig. Fra startnummer 33 hadde jeg los på teten og følte selv at det ikke gikk alt for fort. Jeg hang greit med oppover, men selvsagt var det dagen for å bli glidd fra. Sammen med Anders Tettli Rennemo ble vi glidd fra og det selv om vi lå i dragsuget til den store tetgruppen. Det er naturligvis kjedelig når kroppene ellers fungerer godt, men lite å gjøre med der og da. Det verste med å miste teten er sekundene begynner å renne med en gang da gjennomssnittsfarten til teten vil være høyere enn lenger bak i feltet. Ved skibytte lå jeg som nummer 36 drøye 1,5 minutt bak tet. På skøytedelen var gliden en helt annen og jeg hadde kanskje et av de beste parene av de jeg gikk sammen med. God glid til tross maktet jeg ikke å avansere nevneverdig. Gledelig nok vant jeg «kampen» om 32. plassen med en godkjent avslutning. Det er mange år siden jeg sist gikk en så god duathlon – det var naturligvis en opptur i seg selv.

Takk til støtteapparat og turfølge for et trivelig opphold og god service og hjelp. Ekstra takk til Petter som bidro som skitester og saftblander på søndagens duathlon.

, , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Snøsamling i Lierne

Da snøforholdene i Bartebyen var minimale sist helg fant jeg det best å oppsøke skiføre i et par dager.

Skilaget hadde ingen samling denne uken så en kort privatsamling ble derfor iverksatt. Reisen gikk til Kvelifjellet i Lierne og med på turen var klubbkompis Ole Skrove. Vi søkte ly hjemme hos Ivar «Bevern» Skogmo. Super husvert i snørikt landskap.

Vi kjørte opp tidlig lørdag morgen og dro hjem søndag ettermiddag. På lørdag gjennomføte vi en hardøkt og en restitusjonsøkt. Søndagen ble det gått en 4-timers kombiøkt. Vi var enige om at vi hadde fått noen kvalitetsøkter på snø.

Flere fra skilaget var der på samme tid – også familien Hynne og Sørensen Overrein hadde tatt turen. I tillegg var det naturligvis også mange andre ung og gammel på plass.

En stor takk til løypemannskapet for supre forhold for begge stilarter – takk!

Kvelifjellet desember 2014. Fv. Jonas Austmo Kolstad og Sondre Torp Hynne. Foto: Ole Skrove

Kvelifjellet desember 2014. Fv. Jonas Austmo Kolstad og Sondre Torp Hynne. Foto: Ole Skrove

, , , , , , , , ,

Ingen kommentarer