Inlegg med emneord NM del 2

Påskeferie 2015

Påskeferien startet som kjent med NM del 2 i Harstad. Fra Harstad gikk reisen til Trondheim for en natts søvn før jeg skulle videre til Romsdalen med toget før klokken 0930.

Jeg sov dårlig natten før avreise og våknet 0630 lys våken. Hadde egentlig bestilt meg taxi bort til sentralbanestasjonen, men da jeg fikk såpass god tid bestemte jeg meg for å rusle. Etter tre kopper kaffe og to rundstykker gikk gåturen lett som bare det.

Det var overraskende lite folk på toget denne dagen. Hyggelig var det likevel at jeg fikk meg en vindusplass. Ved siden av meg satt en eldre herre med hestehale. Vedkommende sov stort sett hele veien kun avbrutt av sine egne grynt. Jeg merket ikke stort av dette da jeg selv satt som klistret til en film som jeg snurret på macen.

Da vi kom til Heimdal hoppet blant annet en dame og en hund på toget som satte seg like bak meg. Hunden bjeffet sporadisk, men ikke mer enn at damen kontrollerte det hele – inntil videre. Ved Melhus hoppet en ny dyrevenn på toget, men denne herremannen hadde til motsetning med seg en katt i bur. Det som var litt morsomt var at vedkommende hadde booket plassen ved siden av damen med hund. Mens hunden bjeffet febrilsk mot katteburet virket det ikke som om katten brydde seg nevneverdig om sin nye turkamerat. Etter noen minutter med endeløs bjeffing var gleden stor da katteeieren konkluderte med at han nok burde flytte seg for å «ta hensyn til de øvrige på toget».

Vel fremme i Åndalsnes ble jeg plukket opp av Ida og svigermor. Det ble en lengre stopp ved nærmeste dagligvarebutikk for innkjøp av påskeproviant før vi satte kursen mot hytta. Med oss på hytta var også Idas søster, Ragnhild, og hennes samboer, Geir. På hytta ventet noen avslappende dager med skiturer, kortspill og god mat. Været var nokså variert, men som alltid husker man i ettertid kun dagene med godvær. Vi reiste ned til bygda igjen tidlig skjærtorsdag. Skjærtorsdag ble brukt i alpinbakkene på Bjorli sammen med Mathilde og Geir.

Jonas og Ida. Bjorli påska 2015

Jonas og Ida. Bjorli påska 2015

Jonas, Geir og Mathilde. Bjorli påska 2015

Jonas, Geir og Mathilde. Bjorli påska 2015

Fra Bjorli gikk turen videre til Steinkjer. Planen var at vi skulle dra rett opp på hytta, men etter en da vi på vei fra Bjorli fikk en telefon fra Anders med invitasjon til middag på Jæktbyens eneste restaurant, Mintage, ble hytteturen utsatt til morgenen etter.

Påskeaften startet med en kopp kaffe og en gammel avis. Derfra var turen kort opp til Henningfjellet og et kommende døgn på hytta. Før vi kom oss helt inn til hytta stoppet vi hos onkel Esten og tante Unni utpå vola. Kaffe og lefse og finalen av «Påskelabyrinten» ble slukt. Før vi rakk å komme oss ut fra hytta kom også pappa innom. Mannen på snart 70 hadde visstnok en plan om å møte oss for å bære den ene sekken vi hadde med oss opp – han fikk slå følge, men måtte dessverre gå tomhendt tilbake.

Etter å ha fått plassert sekken i hytta ble vi invitert med på skitur. Turen gikk inn mot Blååsen, over Bulleråstjønna, innom Bjønnhaugen før vi gikk hjemover. Flott påskevær og god stemning!

IMG_2980

IMG_2983

IMG_2988

Resten av kvelden ble blant annet brukt til kortspill, ost&kjeks, quiz.

1. påskedag fortsatte med kortspill og alle var vel innom begrepet «dårlig taper». Før lunsj inviterte jeg med meg pappa på en skitur. Vi gikk da over Blååsen, straka vegen derfra og inn til Tillerknoppen, tilbake over Ravlvola før vi skjærte rett ned mot Henningvatnet. Pappa imponerte med både veivalg og stavbrekk på vei ned fra Ravlvola.

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

NM del 2 Harstad

Så var også NM del 2 Harstad 2015 historie.

Eirik L og jeg hadde som mål at vi skulle være med å kjempe om en finaleplass i torsdagens sprintstafett. De to beste fra hvert heat og de fire beste tidene ble direkte kvalifisert til finalene.

Vi startet i heat 3 og hadde således en mulighet til å gå på tidene fra de to første heatene for å nå finalen. Dessverre hadde verken startmann Eirik eller undertegnede noen god dag på jobben. Etter fire av seks etapper lå vi langt bak de to første lagene og et godt stykke bak tidskravet. Eirik valgte derfor å spare seg til de to siste løpene og ruslet inn til lagets siste veksling. Jeg gikk ut først blant tre lag og maktet i det minste å vinne spurten om heatets 8.plass, men finaleplassen måtte vi se langt etter denne gang.

Tre av fire herrer som stilte for Henning Skilag på sprintstafetten NM del 2. F.v. Eirik Lorentsen, Petter Torås Halseth og Jonas A. Kolstad Foto: Hans Kristian Stadheim

Tre av fire herrer som stilte for Henning Skilag på sprintstafetten NM del 2. F.v. Eirik Lorentsen, Petter Torås Halseth og Jonas A. Kolstad Foto: Hans Kristian Stadheim

Dagen etter var klart for den andre av i alt tre distanser under NM del 2 i Harstad. Det gode treningsarbeidet som var planlagt på nyåret, fra siste halvdel av januar til slutten av mars, måtte i all hovedsak måtte droppes på grunn av to ulike sykdomsperioder. Med en ventende 10km som den andre konkurransen i Harstad med krav om både form og stor fart i kroppen var det en nokså spent herremann som stilte til start. Det skal sies at jeg ikke brøt lydmuren, men med tanke på den treningen jeg har fått lagt ned og de øvrige resultatene inneværende sesong var det en opptur å gå inn til en 35.plass på distansen. Denne følelsen skulle jeg ta med meg inn i sesongen trolig aller siste skirenn for mitt vedkommende, mesterskapets siste distanse nemlig den 50km.

Det som var ekstra moro med årets 5-mil under NM del 2 var at den ble arrangert som individuell start. HURRA! Jeg husker knapt (var det under NM på Lillehammer i 2005 mon tro?) sist jeg gikk en 5-mil med invidivuell start. Synes uansett at det var på tide å få vise «dagens unge» hvordan en 5-mil egentlig skal være.

For min egen del ble det en positiv opplevelse, ikke bare med tanke på at rennet ble arrangert som individuell start, men også løpets utvikling og gjennomføring. Jeg startet forholdsvis kontrollert og ble forholdsvis kjapt tatt igjen av hele norges Petter Soleng Skinstad med tredve sekunder. Jeg fulgte han i litt over to runder før våre veier skiltes igjen – da han plutselig, ut på den fjerde av i alt seks runder, gikk på en smell. De siste tre rundene ble jeg derfor gående mer eller mindre alene å jage. Fra min første runde gikk jeg meg stadig oppover resultatlistene. Ut på den siste runden begynte jeg også å kjenne «kjøret» og fremdriften dalte noe. Jeg var gledelig nok ikke i nærheten av noen næringssmell, men følte nok heller på mangelen på tilstrekkelig med trenings- og konkurransegrunnlag. Endte til slutt på 29. plass og tangerte dermed karrierebeste på 50km klassisk.

Jonas A. Kolstad i gang med nest siste runde av 5-mila, Harstad 2015. Foto: Lea Fischer

Jonas A. Kolstad i gang med nest siste runde av 5-mila, Harstad 2015. Foto: Lea Fischer

Alt i alt ble NM del 2 i Harstad et godt mesterskap med to gode opplevelser, 35. plass og 29. plass.

Takk til reisefølget fra Henning Skilag. Ikke minst en stor takk til støtteapparatet som la alt til rette for at vi som utøvere skulle få noen fine dager i Harstad. En takk også til løypemannskap og arranger for et faste og fine løyper og et godt arrangement.

Resultatlister: 10km klassisk og 50km klassisk.

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

NM del 2 Harstad

Henning Skilag på vei til NM del 2 i Harstad.

Henning Skilag på vei til NM del 2 i Harstad.

Sesongen synger på siste strofe, men utøverne fra Henning Skilag akter å skvise sitronen litt til. I skrivende stund er vi på vei til Harstad og NM del 2.

På programmet står sprintstafetter skøyting, 5 og 10km klassisk og 30 og 50km klassisk. Nytt (eller rettere sagt comeback) av året er individuell start på 30 og 50km. Det blir nok uansett tøft, men glad for at individuell start er tilbake. Så får tiden vise om vi er like fornøyde under og etter løpet.

Med en lengre sykdomsperiode i siste del av januar og første halvdel av februar er jeg spent på formen. Nå som vinteren lakker og lir mot slutten, er det likevel ingen vits i å sitte hjemme og vente på storformen.

Før vi kommer til lørdagens 50km åpner vi mesterskapet med sprintstafett på torsdag. Henning Skilag stiller med to herrelag og ett damelag.

, , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Hærvolrennet 2015

Med vondt skal vondt fordrives…

Etter en tøff gjennomkjøring på Holdenrennet gikk jeg dagen derpå rett i neste utfordring, Hærvolrennet 2015. Hærvolrennet måtte i likhet med Holdenrennet endre løypetraseen, men også der kunne til gjengjeld skilte med flotte forhold. Løypa ble lagt langs veien, tur/retur, opp til parkerings for Malså gruver i tillegg til en ekstra sløyfe ved Høysjøen totalt 28km.

Henning Skilag stilte med et flere til start, Hærvolrennet 2015. Fv. Nora Overrein Sørensen, Jonas AK, Sindre Stiklestad, Ole Skrove og Hans Einar Overrein Sørensen

Henning Skilag stilte med et flere til start, Hærvolrennet 2015. Fv. Nora Overrein Sørensen, Jonas AK, Sindre Stiklestad, Ole Skrove og Hans Einar Overrein Sørensen

Det ble min debut på Hærvolrennet. Jeg hadde således ingen erfaring med verken originalløypa eller den provisoriske løypa tidligere, og var dagen før dagen derfor spent på både løypeprofil og føre. Etter nærmere telefonsamtaler med lagkamerater som hadde vært og testet løypa dagen før ble jeg overbevist om at også jeg måtte finne frem skøyteskiene og staket rennet. Frykten for at manglende staketrening gjennom vinteren skulle felle meg var jeg selvsagt innom, men satset likevel på at jeg skulle henge med inn.

Jeg forsøkte etter beste evne å sette stor fart ut fra start for å mørne både de øvrige som staket og resten av feltet. Feltet sprakk raskt opp, men skulle vise seg at angeren for den jevnt høye farten kom etter snaue 20km da melkesyra sprengte både nakke og skuldre. Samtidig såg jeg at to eldre juniorer enda hang på med sine klisterski med minst like god glid. Den delen av løypa som låg ved Høysjøen inneholdt også en lang og forholdsvis bratt parti på ca 3-4 minutter. Der fikk jeg luke ned til de tre andre i tetfeltet.

Etter nedoverturen fra toppen ble jeg tatt igjen av lagkamerat Ole Skrove. De siste kilometerene mot mål gikk vi sammen. Jeg forsøkte å få en luke i den siste stigningen før det slakere partiet ned mot mål uten hell. Da spurten gikk noen hundre meter før mål hadde jeg absolutt ingenting av stakekrefter igjen og måtte se meg slått på målstreken av Ole.

Totalt sett fikk jeg med meg to tøffe renn som endte med to 2.plasser. Totalt sett får jeg vel si meg fornøyd, men det er selvfølgelig aldri morsomt å tape en spurt.

Neste på programmet er sesongens punktum, NM del 2 i Harstad inneværende uke. Vi reiser i kveld og planen er å gå alle distansene, sprintstafett, 10km klassisk og 50km klassisk. Jeg både gruer meg og gleder meg.

, , , , , , , , , ,

2 Kommentarer

Tre uker med uggen kropp og kvalme

Så snart helga hadde passert dro jeg til legen for en vurdering av situasjonen. Der fikk jeg konstatert magevirus og fikk beskjed om å drikke mye.

Til tross for at kroppen følte seg bedre da jeg var innom legen ble dessverre gleden kortvarig. Dagen etter var kvalmen tilbake. Matlysten forsvant like fort som kvalmen kom tilbake, og jeg fryktet at Skandinavisk cup i Baltikum i slutten av vinterferien skulle renne ut i sanden.

Som medisin reiste Ida og jeg til hytta på Henningfjellet for noen avslappende dager med sofatjeneste og skiturer. Kvalmen var til stede under hele oppholdet, men vi fikk noen fine skiturer og hyggelige døgn på hytta.

Ida nyter været og skiføret på Henningfjellet. Vinterferien 2015

Ida nyter været og skiføret på Henningfjellet. Vinterferien 2015

Ida poserer fornøyd etter nok en skiøkt. Vinterferien 2015

Ida poserer fornøyd etter nok en skiøkt. Vinterferien 2015

For å vurdere hvorvidt jeg kunne reise til Baltikum var jeg nødt til å få gjennomført en intervalløkt et par dager før avreise. Med på denne økten var også lagkameratene Eirik Nordvik og Sondre Torp Hynne. Etter to drag ropte kroppen på hjelp. Ut på det tredje måtte jeg stoppe opp og levere den tidligere inntatte frokosten. Etter et «hviledrag» forsøkte jeg meg på de neste dragene, men følelsen var helt elendlig. Med økten friskt i minnet konkluderte vi med at jeg ikke hadde noe i Skandinavisk cup å gjøre – forfallet var et faktum.

Den kvalmende følelsen fulgte meg i hele fjorten dager. Ikke før jeg våknet tirsdag inneværende uke var kvalmen borte og jeg kunne spise normalt igjen. Med håp om å kunne konkurrere allerede til helgen kjørte jeg i går noen kontrollerte drag. Kroppen var en helt annen enn ved forrige hardøkt, men merket raskt at formen ikke var all verden. Likevel var jeg godt fornøyd med å endelig kunne kjøre hardt uten problemer.

Etter en drøy måned avbrutt av halsbetennelse, feber og magevirus ble det få åpninger for hardøkter/konkurranser. Til helgen forsøker jeg meg igjen og debuterer jeg på Skienern på Oppdal. Med manglende hardøkter er jeg spent på utfallet, men jeg skal uansett gi jernet og være med så lenge kroppen orker. Alt for å forsøke å skrape sammen en formtopp til NM del to i Harstad i slutten av mars måned.

, , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

NM del 2, Gålå 2014

NM del 2 er alltid like hyggelig å være på. Stemningen er avslappet og humøret på topp. Mye skyldes nok at konkurransenervene har blitt mindre og at de viktigste uttaksrennene til de ulike mesterskap og laguttak er gjort. Dette i tillegg til en del andre faktorer gir til dels store utslag på formen hos de ulike løperne som igjen gir mange morsomme resultatlister.

For min del var jeg spent på hvor redusert mine prestasjoner ville bli av det passerte sykdomsavbrekket. Før jeg ble syk hadde jeg plan om å gå både fredagens sprintstafett og lørdagens 50km. Etter hvert som dagene gikk og jeg ikke fikk trent konkluderte vi med at det var greit nok å konsentrere seg om kun stafetten. At resultatet ikke ble som vi hadde ønsket og håpet får så være.

Følte selv at det hadde gått bra på både de rolige øktene og den ene intense økten jeg fikk kjørt før avreise til Gålå, men dessverre var den lille formtoppen jeg hadde håp om ikke tilgjengelig. Jeg hadde første, tredje og femte etappe, mens Eirik Lorentsen var wingman og ankermann.

Allerede mot slutten av den første av i alt tre runder var jeg helt på felgen med syre over ørene. De to påfølgende rundene hadde jeg mer enn nok med å komme meg rundt og jeg ble slått av løpere som jeg vanligvis både skal kunne henge på og gå i fra. Dette var selvfølgelig ingen god følelse, men med oppladningen tatt i betraktning var det kanskje ikke annet å vente…

Jeg gikk uansett i kjelleren og gjorde så godt jeg kunne. Så får vi heller se om det går bedre ved neste korsvei. 🙂

, , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Birkebeinerrennet 2014

Etter debuten sist helg var jeg motivert og klar for nye utfordringer, og først på programmet stod  Birkebeinerrennet 2014.

Før sesongen satte jeg opp Birkebeinerrennet som et av mars månedens store mål. Dessverre vil årets renn bli arrangert uten meg på startstreken grunnet en forkjølelse.

Forhåpentligvis er jeg snart på beina igjen og kan gjøre en forberedelse til NM del 2 på Gålå i slutten av måneden.

, , ,

Ingen kommentarer

Skandinavisk cup i Latvia og Estland

Etter en lang helg i Gjøvik var det ikke tid til annet enn å vaske boxershortsene, pakke bag, pusse tenner og sove før vi igjen skulle ut på tur.

I fjor valgte jeg å stå over denne konkurranseuken på grunn av totalbelastningen i den aktuelle periode. Da denne reisen i år ble lagt til som siste stopp på rennkalenderen for norgescup(forruten NM del 2) og skandinavisk cup var valget derfor enkelt.

Turen gikk først til Madona i Latvia for to konkurranser i skøyting. I likhet med Trøndelag hadde heller ikke Madona blitt velsignet med særlig snøfall. De hadde derfor ordnet en liten runde av kunstsnø. Først ut var sprint friteknikk onsdag morgen. Til sprint å være følte jeg det gikk overraskende greit, men på langt nær noen rå følelse. Endte like utenfor de 30 kvalifiserte.

Torsdagens 15km hadde jeg store overraskende nok god tro på en god opplevelse. Dessverre fikk jeg tidlig merke at skiene jobbet mer mot enn med meg. Jeg forsøkte å bli med de som passerte, men når de reiser ifra nedover bakken blir ikke sjansene særlig gode. Fasiten viste en 28. plass da alle hadde gått i mål. Plasseringsmessig en godkjent gjennomføring, men jeg jobbet så mye hardere enn plasseringen skulle tilsi…

Fra Madona og Latvia gikk reisen videre til Estland. Ekstra hyggelig var det at årets konkurranser ble arrangert i den kjente langrennsbyen Otepää, i stede for Joulumäe. Vi bodde like ved stadion og kunne se skiløypene fra soveromsvinduet. I likhet med Madona var det kun en kortere runde av kunstsnø som var brukbar. Konkurransene var sprint klassisk og 20km fellestart klassisk. Sprinten ble staket av tilnærmet alle. Jeg hadde en begredelig dag på jobben og var langt unna kvalifiseringsgrensen.

Søndagens 20km fellesstart skulle være ukas høydepunkt. Formen visste jeg var god og jeg hadde som mål å komme meg inn blant de 10 beste. Løypen kunne på mange måte deles inn i to intervall drag. På den måten var det naturligvis meget viktig å ikke miste kontakten med til gruppen. Da startskuddet gikk ble jeg selvsagt gående innesperret midt i gruppa og det kom stadig folk rundt på sidene og frem. Jeg passerte som nummer 40-50 ved runding. Etter hvert som feltet åpnet seg snek jeg meg fremover i feltet og ble liggende rundt nummer 25 på halen av tetfeltet. Like etter, ut på runde 4 av 6, ble det kjørt hardere i front ut fra stadion opp den første bakken. På grunn av mildværet endret føret seg utover og jeg fikk bakglatte ski og mistet kontakten med tetgruppen. Ble liggende i gruppe med en håndfull andre løpere, men til tross for god glid hjalp oss nedover mistet vi stadig sekunder der de var fordel med feste. Før siste runde så jeg 20.plassen noen sekunder foran meg og bestemte meg for å ta et siste magadrag for å redde stumpene. På toppen før vi snur og vender nesen ned mot stadion igjen var jeg kommet i kapp med 20.plassen ved hjelp «Justyna Kowalczyk-løping» i sporet. Frem til oppløpet fikk jeg noen sekunders forsprang og jeg kom i mål som nummer 20. Ikke fornøyd, men jeg fikk det ikke til bedre denne gangen.

I skrivende stund er jeg tilbake i Trondheim. Har holdt på med noen skoleoppgaver, men en liten pause med mat og nogo attåt må man ha.

, , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

NM del 2, Budor

Hadde større planer rundt NM del 2 enn det som ble vist.

På fredagens teamsprint gikk jeg på lag med Eirik Lorentsen. Jeg hadde vært tett i toppen de siste fjorten dagene, men visste at vi med gode ski og god dagsform kunne kjempe om en plassering blant de fem beste. Slik gikk det ikke dessverre. Fikk med et nødskrik kjempet oss til en finaleplass. Til tross for god innsats i finalen maktet vi likevel ikke å nå målet – endte til slutt på 10.plass.

Lørdagens 5-mil hadde en løype som passet meg bra og en føre som jeg hadde gode ski på. Tuvärr kom jeg ikke lenger enn til oppvarming før jeg måtte kaste inn handkleet. Gjennomkjøringene dagen før hadde tydeligvis satt større spor enn antatt. Jeg var tungpustet og fikk skallebank med en gang intensiteten i oppvarmingen ble økt.

Til tross for en amputert helg må jeg nok en gang få takke støtteapparatet for god service på kjøkkenet, i smøreboden og ute i løypa!

Da jeg ikke har blitt noe særlig bedre siden helga tyder mye på at sprintstafetten ble sesongen siste konkurranse for min del. Gir noe blandede følelser, men lite å gjøre med. 🙂

, , , , ,

Ingen kommentarer

NM og Flyktningerennet

Den siste uka har gått fort – nesten for fort…

Forrige helg ble en maratoninnspurt for skisesongen 2011/12.

Først på programmet var NM 50km i Fauske på lørdag. Til tross for noen flotte dager forut for sesongen lengste NM-distanse, ble smøresjefene overrasket av snøfallet natten før. Snøen og mildværet skapte vanskelige smøreforhold for alle mann. Da starten gikk klokken 15 var det trolig ingen, i alle fall som jeg vet om, som hadde noe imponerende ski å vise til. Følte jeg lå i riktig gruppe for å avansere i feltet, men plutselig hadde jeg falt tilbake i feltet og mistet de nødvendige meterene til den ønskede gruppen allerede etter først runde. Konkurransegnisten sloknet etter hvert som jeg innså at teten var for langt fram og at jeg ikke kunne få ryggen på de som hadde en akkurat passe raskere marsfart enn min egen. Ble i stede liggende å sose et sted rundt 50. plass mesteparten av løpet. Ikke før det gjenstod 2 km fant jeg det for godt å legge inn en fartsøkning. Fartsøkning til tross – hjelper lite å slå de rundt meg med snaue minuttet de siste 2 man ligger så langt bak teten i utgangspunktet. Kom i mål som nummer 42. Lite å rope hurra for, men slik gikk det altså denne gang. Martin vant herreklassen, mens Marit vant dameklassen.

Resultatliste fra årets 50km kan sees her!

Klokken 2000 satt vi igjen i bilen på vei til Lierne og årets Flyktningerenn. Kjøretur med min far og Hans Petter var hyggelig den, men alle tre skulle nok ha likt å finne senga før 0330 mellom to langløp. Fordelen med Flyktningerennet sammenlignet med for eksempel 50km dagen før er at man selv kan velge startspor. Har man følelsen av å være med teten er det også lettere å kunne gå offensivt og ta føringer. Offensivt gikk jeg, men føringer ble det lite av. Med elendige ski de stedene hvor få hadde gått hadde jeg mer enn nok med å klype meg fast på halen av forfølgere og etter hvert hovedfelt. Vinner av herreklassen ble en suveren Niklas. I dameklassen vant Sara Svendsen. Jeg gikk inn til en 8.plass i klassen og 9. plass totalt som må sies å være godkjente plasseringer.

Resultatliste fra årets Flyktningerenn kan sees her!

Så var sesongen slutt og påsken kunne nytes!

, , , , , , , ,

Ingen kommentarer