Inlegg med emneord Måsvatnet

Påskeferie 2015

Påskeferien startet som kjent med NM del 2 i Harstad. Fra Harstad gikk reisen til Trondheim for en natts søvn før jeg skulle videre til Romsdalen med toget før klokken 0930.

Jeg sov dårlig natten før avreise og våknet 0630 lys våken. Hadde egentlig bestilt meg taxi bort til sentralbanestasjonen, men da jeg fikk såpass god tid bestemte jeg meg for å rusle. Etter tre kopper kaffe og to rundstykker gikk gåturen lett som bare det.

Det var overraskende lite folk på toget denne dagen. Hyggelig var det likevel at jeg fikk meg en vindusplass. Ved siden av meg satt en eldre herre med hestehale. Vedkommende sov stort sett hele veien kun avbrutt av sine egne grynt. Jeg merket ikke stort av dette da jeg selv satt som klistret til en film som jeg snurret på macen.

Da vi kom til Heimdal hoppet blant annet en dame og en hund på toget som satte seg like bak meg. Hunden bjeffet sporadisk, men ikke mer enn at damen kontrollerte det hele – inntil videre. Ved Melhus hoppet en ny dyrevenn på toget, men denne herremannen hadde til motsetning med seg en katt i bur. Det som var litt morsomt var at vedkommende hadde booket plassen ved siden av damen med hund. Mens hunden bjeffet febrilsk mot katteburet virket det ikke som om katten brydde seg nevneverdig om sin nye turkamerat. Etter noen minutter med endeløs bjeffing var gleden stor da katteeieren konkluderte med at han nok burde flytte seg for å «ta hensyn til de øvrige på toget».

Vel fremme i Åndalsnes ble jeg plukket opp av Ida og svigermor. Det ble en lengre stopp ved nærmeste dagligvarebutikk for innkjøp av påskeproviant før vi satte kursen mot hytta. Med oss på hytta var også Idas søster, Ragnhild, og hennes samboer, Geir. På hytta ventet noen avslappende dager med skiturer, kortspill og god mat. Været var nokså variert, men som alltid husker man i ettertid kun dagene med godvær. Vi reiste ned til bygda igjen tidlig skjærtorsdag. Skjærtorsdag ble brukt i alpinbakkene på Bjorli sammen med Mathilde og Geir.

Jonas og Ida. Bjorli påska 2015

Jonas og Ida. Bjorli påska 2015

Jonas, Geir og Mathilde. Bjorli påska 2015

Jonas, Geir og Mathilde. Bjorli påska 2015

Fra Bjorli gikk turen videre til Steinkjer. Planen var at vi skulle dra rett opp på hytta, men etter en da vi på vei fra Bjorli fikk en telefon fra Anders med invitasjon til middag på Jæktbyens eneste restaurant, Mintage, ble hytteturen utsatt til morgenen etter.

Påskeaften startet med en kopp kaffe og en gammel avis. Derfra var turen kort opp til Henningfjellet og et kommende døgn på hytta. Før vi kom oss helt inn til hytta stoppet vi hos onkel Esten og tante Unni utpå vola. Kaffe og lefse og finalen av «Påskelabyrinten» ble slukt. Før vi rakk å komme oss ut fra hytta kom også pappa innom. Mannen på snart 70 hadde visstnok en plan om å møte oss for å bære den ene sekken vi hadde med oss opp – han fikk slå følge, men måtte dessverre gå tomhendt tilbake.

Etter å ha fått plassert sekken i hytta ble vi invitert med på skitur. Turen gikk inn mot Blååsen, over Bulleråstjønna, innom Bjønnhaugen før vi gikk hjemover. Flott påskevær og god stemning!

IMG_2980

IMG_2983

IMG_2988

Resten av kvelden ble blant annet brukt til kortspill, ost&kjeks, quiz.

1. påskedag fortsatte med kortspill og alle var vel innom begrepet «dårlig taper». Før lunsj inviterte jeg med meg pappa på en skitur. Vi gikk da over Blååsen, straka vegen derfra og inn til Tillerknoppen, tilbake over Ravlvola før vi skjærte rett ned mot Henningvatnet. Pappa imponerte med både veivalg og stavbrekk på vei ned fra Ravlvola.

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

En god start på jegerkarrieren

Med gjennomført jegerkurs lå alt til rette for å komme i gang med jegerkarrieren.

Første jaktforsøk ble lagt til Måndalen og områdene rundt Måsvatnet. Selv har jeg ikke gått til anskaffelse av eget våpen, men takket være svigermor fikk jeg lånt meg en hagle for anledningen.

Sist søndag gjennomførte jeg altså karrierens første jaktrunde. Ryktene skulle ha det til at det ikke fantes særlig mye å jakte på, men en god jeger krummer selvsagt nakken uansett. Med som rypeskremmere var svigermor og Ida.

Etter snaue to timer fikk vi øye på første fjellrypa. En bom og et treff senere var min aller første rype et faktum. Følelsen av å bruke urinstinktet og skyte en fugl var overraskende god. Samtidig var det en lettelse over å ha fått sitt første bytte på første jakttur.

IMG_4588

Like etter at rypa hadde falt fikk jeg også øye på en hare, men da den var for langt unna berget den – enn så lenge. Litt senere kom jeg over enda en rype, men også den ble det bom på første skudd. Før jeg skulle skyte det andre skuddet ble avstanden for stor slik at den forsvant i horisonten.

Etter en god lunch gikk ble det en bråstart på jakten. Kun få minutters gåtur over en åskam dukket plutselig haren opp foran meg – skuddet gikk og jeg traff overraskende nok i brystregionen. En overveldende opplevelse som jeg på forhånd aldri trodde skulle skje på min første dag som jeger.

Fjellrypa ble hengt på sekken slik den ble skutt, mens haren ble vommet og fylt med kvister først.

Jeg har verken spist rype eller hare tidligere så det blir trolig en ny smaksopplevelse. Jeg gleder meg!

Svigermor fornøyd med jegerens innsats

Svigermor fornøyd med jegerens innsats.

, , , , , , , ,

2 Kommentarer

Hyttetur med Kolsåsbanden

Kolsåsbanden består av to galinger ved navn Kari Vikhagen Gjeitnes og Morten Eilifsen.

Over en bedre fiskemiddag på Kolsås for et par uker siden bestemte Kari, Morten, Ida og jeg oss for få til en hyttetur. Sist helg fant vi det derfor passende å reise til fjells. Turen gikk  nærmere bestemt til Romsdalen, Måndalen og Måsvatnet.

Vi ankom ikke Måndalen før nærmere kl 22. Før vi hadde rukket å pakke om og klare til å gå var klokken blitt 2230. Turen opp til hytte tar på en vanlig godværsdag en liten time. Med vinden rett i mot og stappede sekker traff vi ikke hytteveggen før ved midnatt. Med slitne lunger og mørbankede skuldre (tyder vel på at man det er sjelden vare å gå med sekk?) fant vi det best å fyre opp i peisen og innta en bedre kveldsmat.

Dagen derpå planla vi topptur. Dessverre var ikke værutsiktene på vår side, så vi fant det best å ta en kontrollert luftetur til Kjøsen (1135 moh). Til tross for blå himmel og sol i starten ble det vindfullt og utfordrende mot toppen. Når det er sagt var utforkjøringen meget morsom. Merket dog at det var lenge siden siste tur på nedoverski. Øvelse gjør vel mester…? 🙂

Bilder fra turen:

Gjengen trives på tur

Gjengen trives på tur

Gjengen på vei mot toppen

Gjengen på vei mot toppen

Det-går-opp-opp-opp-mot-toppen.

Det-går-opp-opp-opp-mot-toppen.

bilde(13)

Morten måtte ta en telefon på veien opp…

bilde(14)

Nesten på toppen. Vinden river med seg nysnøen. Pudder på vei ned!

, , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Snøen har lavet ned og vi liker det!

Da det hele startet var jeg på vei til Måndalen i bil. Vindusviskerne frøs og sikten var til tider altfor dårlig. Irriterende, men definitivt nødvendig, var det derfor over å stoppe fire ganger over Dovre for å ta av is og snø.

Vel fremme fortsatte det å snø til og med søndag morgen. I skrivende stund er det ca 50cm med pudder i fjellsidene og nede i dalen.

Ida og jeg ble med tantebarna på Basar lørdag formiddag. Mathilde sang med gruppa «Jubel» og fremførte blant annet en solo. Ida på sin presterte godt i lotteriet og vant en rullekake. Følelsen av å vinne var trolig noe bedre enn smaksopplevelsen, men artig læl.

I dag labbet Ida og jeg opp til Måsvatnet for å ha på vindusskoddene og gjøre hytta klar for en vind- og snøfylt vinter. Jeg ble selvvalgt løypetråkker. Iført mine nye Alpina BC 1600 og lånte fjellski var jeg godt fornøyd med både tråkketempo og løype. Morsomt var nok nedturen i smal løype og stor fart. Til tross for utfordrende omgivelser slapp begge å smake på dypsnøen og vi var godt fornøyde med det.

Ida og Jonas på skitur, Måsvatnet 2012

Ida og Jonas på skitur, Måsvatnet 2012

, , , , , , ,

Ingen kommentarer

Rekreasjon i Måndalen

Etter en tøff samling i Hasselvika dro jeg direkte videre til Måndalen for noen dagers rekreasjon.

Planen var i utgangspunktet å dra på hytta på lørdag, men grunnet tett tåke og mye nedbør ble avreisen utsatt til søndag. Gleden var derfor stor da været lettet påfølgende dag. Ida og jeg fylte hver vår sekk og dro avgårde.

Søndag kveld gjorde jeg forøvrig comeback med fiskestanga – og storfisker som jeg var/er/blir fikk jeg fisk på kroken! Ida var ikke imponert over fangsten, men hva gjør vel det så lenge fiskeren selv er happyhappyhappy…

Avsluttet oppholdet med distanse opp Trollstigen – også det i tett tåke og regn, men med 13°C var treningstemperaturen likevel god.

I skrivende stund er jeg tilbake i Trondheim. Trening og jobbing, i prioritert rekkefølge, står på programmet.

, , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Blodblemmer på hyttetur

Børøra

Børøra

Når det er snakk om hyttetur i Måndalen er det mest naturlige valget Måsvatnet og hytta Trollbu.

Da det tidligere i uken gikk rykter om at Trollbu var nedsnødd(les: snø opp til taketrenna), valgte vi å heller legge turen til familien Bøe’s mest primitive hytte, Børøra.

Skal sies at vi måtte grave frem både vedbod og inngangsparti på Børøra, men det var heldigvis en overkommelig oppgave for en trøndersk gravemaskin.

Til tross for at Børøra har panorama over Måndalen og «hverdagen», hadde både Ida og jeg definitivt den avslappende følelsen av å være på hytta.

Det som alltid har vært noe av det jeg liker med hytteturer er at man kan koble ut hverdagen og heller bruke tiden på det som teller – «ikke tape i kortspill!».

På dag to bestemte vi oss for å gjøre noe for fellesskapet – hugge ved. Tanken var god, men da det var 1,5m med snø overalt ble det like mye graving som hugging. Etter fem timer med vedhogst(fire timer graving og en time hugging) var dommen klar; kalde fingre, såre håndflater og to blodblemmer – som det forøvrig hadde gått hull på før sluttspurten.

Bilder fra hytteturen kan sees her!

, , , , , ,

Ingen kommentarer