Inlegg med emneord Ida Lovise Bøe

Påskeferie 2015

Påskeferien startet som kjent med NM del 2 i Harstad. Fra Harstad gikk reisen til Trondheim for en natts søvn før jeg skulle videre til Romsdalen med toget før klokken 0930.

Jeg sov dårlig natten før avreise og våknet 0630 lys våken. Hadde egentlig bestilt meg taxi bort til sentralbanestasjonen, men da jeg fikk såpass god tid bestemte jeg meg for å rusle. Etter tre kopper kaffe og to rundstykker gikk gåturen lett som bare det.

Det var overraskende lite folk på toget denne dagen. Hyggelig var det likevel at jeg fikk meg en vindusplass. Ved siden av meg satt en eldre herre med hestehale. Vedkommende sov stort sett hele veien kun avbrutt av sine egne grynt. Jeg merket ikke stort av dette da jeg selv satt som klistret til en film som jeg snurret på macen.

Da vi kom til Heimdal hoppet blant annet en dame og en hund på toget som satte seg like bak meg. Hunden bjeffet sporadisk, men ikke mer enn at damen kontrollerte det hele – inntil videre. Ved Melhus hoppet en ny dyrevenn på toget, men denne herremannen hadde til motsetning med seg en katt i bur. Det som var litt morsomt var at vedkommende hadde booket plassen ved siden av damen med hund. Mens hunden bjeffet febrilsk mot katteburet virket det ikke som om katten brydde seg nevneverdig om sin nye turkamerat. Etter noen minutter med endeløs bjeffing var gleden stor da katteeieren konkluderte med at han nok burde flytte seg for å «ta hensyn til de øvrige på toget».

Vel fremme i Åndalsnes ble jeg plukket opp av Ida og svigermor. Det ble en lengre stopp ved nærmeste dagligvarebutikk for innkjøp av påskeproviant før vi satte kursen mot hytta. Med oss på hytta var også Idas søster, Ragnhild, og hennes samboer, Geir. På hytta ventet noen avslappende dager med skiturer, kortspill og god mat. Været var nokså variert, men som alltid husker man i ettertid kun dagene med godvær. Vi reiste ned til bygda igjen tidlig skjærtorsdag. Skjærtorsdag ble brukt i alpinbakkene på Bjorli sammen med Mathilde og Geir.

Jonas og Ida. Bjorli påska 2015

Jonas og Ida. Bjorli påska 2015

Jonas, Geir og Mathilde. Bjorli påska 2015

Jonas, Geir og Mathilde. Bjorli påska 2015

Fra Bjorli gikk turen videre til Steinkjer. Planen var at vi skulle dra rett opp på hytta, men etter en da vi på vei fra Bjorli fikk en telefon fra Anders med invitasjon til middag på Jæktbyens eneste restaurant, Mintage, ble hytteturen utsatt til morgenen etter.

Påskeaften startet med en kopp kaffe og en gammel avis. Derfra var turen kort opp til Henningfjellet og et kommende døgn på hytta. Før vi kom oss helt inn til hytta stoppet vi hos onkel Esten og tante Unni utpå vola. Kaffe og lefse og finalen av «Påskelabyrinten» ble slukt. Før vi rakk å komme oss ut fra hytta kom også pappa innom. Mannen på snart 70 hadde visstnok en plan om å møte oss for å bære den ene sekken vi hadde med oss opp – han fikk slå følge, men måtte dessverre gå tomhendt tilbake.

Etter å ha fått plassert sekken i hytta ble vi invitert med på skitur. Turen gikk inn mot Blååsen, over Bulleråstjønna, innom Bjønnhaugen før vi gikk hjemover. Flott påskevær og god stemning!

IMG_2980

IMG_2983

IMG_2988

Resten av kvelden ble blant annet brukt til kortspill, ost&kjeks, quiz.

1. påskedag fortsatte med kortspill og alle var vel innom begrepet «dårlig taper». Før lunsj inviterte jeg med meg pappa på en skitur. Vi gikk da over Blååsen, straka vegen derfra og inn til Tillerknoppen, tilbake over Ravlvola før vi skjærte rett ned mot Henningvatnet. Pappa imponerte med både veivalg og stavbrekk på vei ned fra Ravlvola.

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

En god start på jegerkarrieren

Med gjennomført jegerkurs lå alt til rette for å komme i gang med jegerkarrieren.

Første jaktforsøk ble lagt til Måndalen og områdene rundt Måsvatnet. Selv har jeg ikke gått til anskaffelse av eget våpen, men takket være svigermor fikk jeg lånt meg en hagle for anledningen.

Sist søndag gjennomførte jeg altså karrierens første jaktrunde. Ryktene skulle ha det til at det ikke fantes særlig mye å jakte på, men en god jeger krummer selvsagt nakken uansett. Med som rypeskremmere var svigermor og Ida.

Etter snaue to timer fikk vi øye på første fjellrypa. En bom og et treff senere var min aller første rype et faktum. Følelsen av å bruke urinstinktet og skyte en fugl var overraskende god. Samtidig var det en lettelse over å ha fått sitt første bytte på første jakttur.

IMG_4588

Like etter at rypa hadde falt fikk jeg også øye på en hare, men da den var for langt unna berget den – enn så lenge. Litt senere kom jeg over enda en rype, men også den ble det bom på første skudd. Før jeg skulle skyte det andre skuddet ble avstanden for stor slik at den forsvant i horisonten.

Etter en god lunch gikk ble det en bråstart på jakten. Kun få minutters gåtur over en åskam dukket plutselig haren opp foran meg – skuddet gikk og jeg traff overraskende nok i brystregionen. En overveldende opplevelse som jeg på forhånd aldri trodde skulle skje på min første dag som jeger.

Fjellrypa ble hengt på sekken slik den ble skutt, mens haren ble vommet og fylt med kvister først.

Jeg har verken spist rype eller hare tidligere så det blir trolig en ny smaksopplevelse. Jeg gleder meg!

Svigermor fornøyd med jegerens innsats

Svigermor fornøyd med jegerens innsats.

, , , , , , , ,

2 Kommentarer

4-stjerners middag

Siden midten av august har jeg hatt to damer i hus. I tillegg til meg og min kone, Ida, har Hanne Bøgseth søkt ly hos oss i noen måneder i påvente ferdigstilling av leilighet.

Damene fant ut at vi hadde en for trist hverdag og fant det derfor passende at vi skulle ha vår egen konkurranse i heimen.

Jeg trodde konkurransen skulle handle om hvem som vasket flest handduker eller lignende, men damene hadde andre planer. Det var derfor litt av en overraskelse da jeg fikk høre at konkurransen skulle være «4-stjerners middag«.

Siden oppstarten av TV-programmet med samme navn har jeg sett litt av hvert. Frykten var selvfølgelig at jeg ende opp med en nødløsning og følge Tommy Sharif sine spor. Hva skjedde med Sharif? Les her!

Først ut i konkurransen var naturligvis jeg – «damene først heter det vel…».
Jeg stod opp 0730 på en ellers vanlig søndag for å starte med desserten – karamellpudding. Etter en påfølgende 3-timers løpetur i myra med brødrene Raymond og Patrick Solvang fortsatte jeg matprosjektet. På vei opp til Henriksåsen var det 12 garder og sol, men like før vi ankom Bossbergheia kom det et forfriskende vær med både regn og vind. Fra Bossbergheia til Storheia ble det forholdsvis luftig og ikke minst kjølig. Takk til Patrick for lånet av en vest!

Vel hjemme igjen ble det en god og varm dusj før jeg startet med forberedelsene av den resterende matlagingen.

Menyen bestod av:
Forrett: Ristet skiver av baguett med olivenolje, pesto, mozzarella og tørket tomat.
Hovedrett: Langtidsstekt kalkunbryst med hvitvinssaus, ovnsbakte rotgrønnsaker og søtpotetmos.
Dessert: Hjemmelaget karamellpudding

Selv var jeg veldig fornøyd med både mat, smaker og stemning. Så får tiden vise hvilke tilbakemeldinger og terningkast gjestene ga.

, , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Høstferie

Lærere og elever har i utgangspunktet høstferie inneværende uke. Hyggelig var det derfor at ledelsen ved PPU fant det passende å legge en av høstens tre samlinger til akkurat høstferien. Da jeg visste at store deler av hverdagene inneværende uke gikk bort i skolegang oppholdt Ida og jeg oss noen dager i Måndalen sist helg. Ida ble igjen hos sin mor, mens jeg måtte ta turen nordover alene.

Jeg ankom Romsdalen frisk og rask, men innse mandag kveld at min flittige dugnadsinnsats på hytta mandag formiddag endte i noen stramme ryggstrekkere. Det siste døgnet har derfor gått med til å knaske tabletter for å fjerne det meste av ubehag. Alt i alt går ting bedre allerede nå i kveld og håper at jeg kan ta en treningsøkt i morgen. Får heller glede meg over at Ida og jeg fikk gjennomført en kanon elghufsintervall med staver opp til Kaldtinden før ryggen slo seg vrang.

Litt spent på hvordan det blir å gjennomføre en langdag på skolen i morgen. Forhåpentligvis bidrar noen pauser til at ryggen ikke stivner.

, , , , , , ,

Ingen kommentarer

En uke uten trening

Det sies at en standard forkjølelse varer i cirka syv dager. Nok en person, altså meg, kan skrive under denne påstanden.

En uke uten trening blir for en som liker best å være i aktivitet en lang uke. Jeg har spist, drukket og gjort forefallende skole og i hjemmet, men minimalt av dette er egentlig noen favoritt aktivitet.

Med sykdom ute av kroppen startet jeg uken med en styrkeøkt før jeg fortsatte med noen rolige økter. Første intervalløkt ble på rulleski med forholdsvis lange drag i variert terreng. Pusten var tung og kroppen usansynlig seig, men det kan selvsagt gå bare en vei.

På fredag gikk turen innover til Steinkjer og familiens hytte. I tillegg til Ida var også mine foreldre. Vi koste oss med enkel servering og hverandres selskap. Pappa og jeg fikk også lurt inn noen timer i myra i løpet av oppholdet. Selv følte jeg meg mer som en fuglhund enn en direkte treningsmakker der jeg svirret rundt pappas spor, men begge fikk godt treningsutbytte og det var nok det viktigste.

På lørdag hadde Julie og jeg ansvaret for årets Søskenbarntreff. Vi inviterte til blåtur med base på hytta. I alt seks søskenbarn med eller uten følge deltok. I kjent Kolstadstil la vi opp til en konkurransepreget samling og med matservering som en viktig del av det sosiale. Maten, som ble levert av Brød&Cirkus, var for anledningen tapas og smakte fortreffelig. De eldste, Tone og Paul Magnus, kuppet like greit opplegget og stakk av med sammenlagtseieren. Oss andre får heller øve på de alt mellom himmel og jord frem mot neste års treff – kanskje blir det en av våres tur da.

F.v. Tina og Ida under en av delkonkurransene, plankeforflytning.

F.v. Tina og Ida under en av delkonkurransene, plankeforflytning.

, , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Skolestart og treningsmoro

Etter en sommer av det sjeldne er høsten her igjen og vi er i gang med det vanlige – skole, jobb og treningsmoro.

De siste ukene har jeg og Ida vært både på Steinkjer hos mine foreldre og i Trondheim. Under oppholdet på Steinkjer prøvde jeg for første gang den utvidede rulleskiløypen på Steinkjer skistadion. Jeg har naturligvis ikke prøvd alle rulleskiløypene i vårt langstrakte land, men jeg vil driste meg å påstå at denne løypen er en av de fineste trenings- og konkurranseløypene landet har. Henning Skilag hadde fellestrening og vi kjørte for anledningen distansetrening i den 5 kilometer lange runden.

Dagene i Trondheim har vært fylt med varierte aktiviteter. For en ukes tid siden ble jeg invitert av Harald Anzjøen med på Lerkendal stadion for å se siste kvalifiseringsrunden mellom Rosenborg Ballklub og Karabukspor. Etter en god innledning på kampen og ledelse 1-0, mistet Rosenborg (og dommeren?) grepet på kampen. Like før pause utlignet gjestene fra Tyrkia og brukte all sin tid på å legge seg ned og syte. Gjestene vant til slutt sammenlagt i best av to kamper på bortemålsregelen.

Rosenborg - Karabukspor

Rosenborg – Karabukspor

På onsdag kveld var jeg, sammen med Anders Bardal, en sjelden gang på kino. Vi valgte å se en av de nye norske filmene, Børning. Filmen overrasket positivt med både bil, damer, fart, spenning og humor. Terningkast 4.

Da helgen kom fikk vi besøk av min svigermor, Idas onkel og hans søskenbarn. De kom naturligvis til byen for å hilse på, men også for å se på Toppidrettsveka og dens avsluttende jaktstart. Før startskuddet gikk arrangerte jeg min egen lille konkurranse fra Ila med mål ved Nilsbyen. Veien dit var «kronglete» da jeg ønsket å legge en mer variert trase enn straka vegen. Med som innpiskere var mine forelde som fulgte meg i bil – det ble en god økt. En kjapp dusj senere var vi på vei ut døren for et lite kaffeslabberas på Bakklandet før startskuddet på Toppidrettsveka. Vi valgte å se rulleskikonkurransene fra Bakklandet og fikk sett deltakerne to ganger pr runde. Det var stor forskjell på sommerformen til deltakerne, men de beste så ut til å ha gjort en god treningsjobb. Det var litt spesielt å ikke delta selv, men jeg kommer sterkere utover høsten og vinteren.

Søndag startet jeg med en 3-timers løpetur hvor de første to timene var sammen med Kari Vikhagen Gjeitnes og Tonje Lerfald Nilssen. Litt rufsete vær var det, men høstkulden var heldigvis fraværende så short og t-shirt var mer enn nok bekledning.

, , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Topptur til Høgtuva og Innerstøtten

Så var det tid for å gi oppdatering fra turen med Fjellsportgruppa i Nord-Trøndelag Turistforening til Mo i Rana. Turen ble gjennomført siste helgen i april 2014.

Det var en blid gjeng på syv som satte seg i bilen fra Trondheim og Stjørdal fredag ettermiddag. Forruten et middagsmåltid i Grong gikk bilturen unna i en fei. Turistforeningen hadde ordnet felles overnatting noen mil sør for Mo for helga.

Med som turleder var Martin Rones Jensen.
I tillegg var vi så heldige å ha med egen fotograf i Sindre Thoresen Lønnes fra Den Norske Turistforening.
Nedenfor er et utvalg av bildene Sindre knipset iløpet av helgen.

Takk for turen!

På vei til Høgtuva, 1276 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

På vei til Høgtuva, 1276 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

 

På vei til Høgtuva, 1276 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

På vei til Høgtuva, 1276 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

 

På vei til Høgtuva, 1276 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

På vei til Høgtuva, 1276 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

 

På tur opp til Høgtuva, 1276 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

På tur opp til Høgtuva, 1276 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

På toppen av Høgtuva, 1276 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

På toppen av Høgtuva, 1276 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

 

«Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

På vei ned fra Høgtuva, 1276 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

 

På tur opp til Innerstøtten, 740 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

På tur opp til Innerstøtten, 740 moh. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

 

På Innerstøtten, Snøfjellet, 740 moh «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

På Innerstøtten, Snøfjellet, 740 moh «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

 

Fornøyd gjeng på Innerstøtten, Snøfjellet, 740 moh «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

Fornøyd gjeng på Innerstøtten, Snøfjellet, 740 moh «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

 

På vei ned fra Innerstøtten, Snøfjellet «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

På vei ned fra Innerstøtten, Snøfjellet. «Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening»

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Åre

En glad gjeng. Påska 2014

En glad gjeng. Påska 2014

Årets påske startet med en sosial helgetur til Åre. Vi hadde for anledningen leid en flott leilighet like ved Copperhill Mountain Lodge.

Med på turen var også våre kjære venner Anne Grethe og Pål og Anders og Ingrid. Bård og Nina hadde ikke anledning til å ta turen over grensen denne gang, men de fulgte med oss over sosiale medier, snille som vi var..

På lørdag var det tid for å prøve alpinbakkene. Dagen startet med sol og antydning til blå himmel. Etter hvert som tiden gikk endret også været seg. Vi kunne kanskje ikke skylde på dårlige klærn, men da det regnet meldte sin ankomst valgte vi å fortsette innendørs. God mat og drikke og god musikk gjorde sitt til at regnværet ble glemt.

Søndagen startet med utvasking av leiligheten. Vi avrundet helgen med lunch på Åre Bageri etterfulgt av en spasertur i Åre sentrum.

Takk for en minnerik tur. Gleder oss allerede til påsken 2015!

, , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Drager liker vind

bilde(11)

I forbindelse med at mine foreldre skal flytte fra mitt barndomshjem har jeg vært nødt til å rydde ut noe av det jeg har hatt lagret i kjeller og på loft. Blant mye annet rart fant jeg en uåpnet drage – den måtte selvsagt prøves.

Så snart Ida og jeg var tilbake i Trondheim fant vi en passende kveld for litt anderledes aktivitet. Med manglende flysertifikat var både Ida og jeg spente hvorvidt vinden ville spille på lag.

Til tross for svært varierende vindstyrke og til tider sterk kastvind, fikk vi noen sekunders flytid per forsøk.

Å fly drage var morsomt. Noe sier meg at det kan bli flere forsøk en annen gang..

, , ,

Ingen kommentarer

Steinkjerfestivalen 2013

Karpe Diem, Steinkjerfestivalen 2013 Foto: Ole Jacob Hoel

Karpe Diem, Steinkjerfestivalen 2013 Foto: Ole Jacob Hoel

Sommeren er en tid hvor mange beveger seg land og strand for ulike festivaler.

Jeg har så langt ikke vært særlig opptatt av festivaler, men med en egen festival på hjemlige trakter forplikter det å støtte opp.

Fikk derfor med med kona på en weekend på Steinkjer. Bodde for anledningen hos mine foreldre og formen var ikke verre enn at vi kjørte både en og to treningsøkter hver dag til tross for deltakelse på festival.

Det definitive høydepunktet trodde jeg på forhånd skulle bli fredagens opptreden av Åge Aleksandersen og Sambandet, men de ble grundig slått av Karpe Diem på lørdag kveld. Værmessig var nok fredag den beste dagen med sol og god temperatur. Lørdag var det fortsatt varmt, men da det tidvis bøttet ned med regn var det ikke like lekkert.

Så var det bare å glede seg til neste år…

, , , , , , , , ,

Ingen kommentarer