Nok en innholdsrik samling er over.

Avsluttet treningperioden med en fartsfylt lagtempoøkt. Jeg kjørte dragene med Eirik L. Begge viste stor fart og god innsats. Med en servicebil per par ga dette det lille ekstra for å yte det siste på slutten av noen tøffe samlingsdager.

Samlingen har gitt flere aha-opplevelser hva gjelder innhold, men også med tanke på kroppens reaksjoner på det som ble gjennomført.

Jeg fikk en knekk under fredagens løpetur fra Leksdal til Henning sentrum. Allerede etter en drøy halvtime fikk jeg vondt i kneet. Skulle tro at det var mitt opererte kne som ga problemer, men det var det overraskende nok ikke… Om det var tilfeldig eller ikke aner jeg ikke, men følelsen som jeg fikk var prikk lik den jeg hadde i det andre kneet som førte til operasjon. For å kunne gjennomføre økten ble det derfor kun skigang med staver frem til passering skihytta på Henningfjellet – hvor jeg ble plukket opp av min mor.

Har prøvd å forstå hvorfor det samme eventuelt skulle kunne skje også i det andre kneet, men verken jeg eller sjefstrener, min far, kunne skjønne årsaken. Jeg har trent variert og løpt lite på hardt underlag. Forrige gang ble sykling sagt å være roten til alt vondt. Basert på dette har jeg nå bestemt meg for å kutte ut all løping og sykling i noen uker for å la kneet få ta seg igjen.

Skulle tro at jeg hadde fått mine doser med sykdom og skader i perioden jeg har prøvd å bli skiløper… Er vel ikke annet å gjøre enn å smile og gjennomføre det som trenes kan og håpe på at ting løser seg raskere enn lynet!