Inlegg med emneord Eirik Lorentsen

Sognefjellet

Fra en hektisk eksamenstid dro jeg nærmest direkte til snøsamling på Sognefjellet.

I skrivende stund nærmer vi oss det siste døgnet her på Sognefjellshytta. Vi har vært heldige med vær og føre. Solen har til tider gitt oss noen herlige skiøkter. Dagen i dag startet dessverre med noe nedbør i form av regn, men klager ikke da det var opphold både før og etter første treningsøkt.

Dagens første økt var en I3-økt rulleski skøyting fra Fortun og opp bakkene i retning Sognefjellet. Med manglende grunnlag gjennom eksamenstiden var det jeg nokså spent på gjennomføringen. Overraskende nok var kroppen fresh og jeg hadde en bedre følelse på hardøkta enn de foregående øktene jeg har hatt med skøyteski på snø på fjellet.

Foruten trening, mat og søvn har vi også fått tid til mange runder med Mattis. Selv om enkelte (ingen nevnt ingen glemt) har sikret seg flere Mattiser har tittelen blitt forholdsvis jevnt fordelt mellom oss.

Det har vært en kanon samling med kvalitet i alle ledd. Hyggelig har det også vært å få dele rom med Eirik etter at han er tilbake på klubbsamling noen år på Team Trøndelag.

Noen bilder fra dagene på Sognefjellet:

Skaretur retning Fanaråken.  Fv. Sindre Stiklestad, Eirik Lorentseen, Ole Skrove og Jonas Austmo Kolstad. Foto: Audun Kolstad

Skaretur retning Fanaråken. Fv. Sindre Stiklestad, Eirik Lorentseen, Ole Skrove og Jonas Austmo Kolstad. Foto: Audun Kolstad

Skaretur retning Fanaråken.  Fv. Eirik Lorentseen, Ole Skrove og Jonas Austmo Kolstad. Foto: Sindre Stiklestad

Skaretur retning Fanaråken. Fv. Eirik Lorentseen, Ole Skrove og Jonas Austmo Kolstad. Foto: Sindre Stiklestad

Blid gjeng etter endt intervalløkt fra Fortun retning Sognefjellet. Skaretur retning Fanaråken.  Fv. Eirik Lorentseen, Sindre Stiklestad,  Jonas Austmo Kolstad og Ole Skrove. Foto: Audun Kolstad

Blid gjeng etter endt intervalløkt fra Fortun retning Sognefjellet. Skaretur retning Fanaråken. Fv. Eirik Lorentseen, Sindre Stiklestad, Jonas Austmo Kolstad og Ole Skrove. Foto: Audun Kolstad

, , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

NM del 2 Harstad

Så var også NM del 2 Harstad 2015 historie.

Eirik L og jeg hadde som mål at vi skulle være med å kjempe om en finaleplass i torsdagens sprintstafett. De to beste fra hvert heat og de fire beste tidene ble direkte kvalifisert til finalene.

Vi startet i heat 3 og hadde således en mulighet til å gå på tidene fra de to første heatene for å nå finalen. Dessverre hadde verken startmann Eirik eller undertegnede noen god dag på jobben. Etter fire av seks etapper lå vi langt bak de to første lagene og et godt stykke bak tidskravet. Eirik valgte derfor å spare seg til de to siste løpene og ruslet inn til lagets siste veksling. Jeg gikk ut først blant tre lag og maktet i det minste å vinne spurten om heatets 8.plass, men finaleplassen måtte vi se langt etter denne gang.

Tre av fire herrer som stilte for Henning Skilag på sprintstafetten NM del 2. F.v. Eirik Lorentsen, Petter Torås Halseth og Jonas A. Kolstad Foto: Hans Kristian Stadheim

Tre av fire herrer som stilte for Henning Skilag på sprintstafetten NM del 2. F.v. Eirik Lorentsen, Petter Torås Halseth og Jonas A. Kolstad Foto: Hans Kristian Stadheim

Dagen etter var klart for den andre av i alt tre distanser under NM del 2 i Harstad. Det gode treningsarbeidet som var planlagt på nyåret, fra siste halvdel av januar til slutten av mars, måtte i all hovedsak måtte droppes på grunn av to ulike sykdomsperioder. Med en ventende 10km som den andre konkurransen i Harstad med krav om både form og stor fart i kroppen var det en nokså spent herremann som stilte til start. Det skal sies at jeg ikke brøt lydmuren, men med tanke på den treningen jeg har fått lagt ned og de øvrige resultatene inneværende sesong var det en opptur å gå inn til en 35.plass på distansen. Denne følelsen skulle jeg ta med meg inn i sesongen trolig aller siste skirenn for mitt vedkommende, mesterskapets siste distanse nemlig den 50km.

Det som var ekstra moro med årets 5-mil under NM del 2 var at den ble arrangert som individuell start. HURRA! Jeg husker knapt (var det under NM på Lillehammer i 2005 mon tro?) sist jeg gikk en 5-mil med invidivuell start. Synes uansett at det var på tide å få vise «dagens unge» hvordan en 5-mil egentlig skal være.

For min egen del ble det en positiv opplevelse, ikke bare med tanke på at rennet ble arrangert som individuell start, men også løpets utvikling og gjennomføring. Jeg startet forholdsvis kontrollert og ble forholdsvis kjapt tatt igjen av hele norges Petter Soleng Skinstad med tredve sekunder. Jeg fulgte han i litt over to runder før våre veier skiltes igjen – da han plutselig, ut på den fjerde av i alt seks runder, gikk på en smell. De siste tre rundene ble jeg derfor gående mer eller mindre alene å jage. Fra min første runde gikk jeg meg stadig oppover resultatlistene. Ut på den siste runden begynte jeg også å kjenne «kjøret» og fremdriften dalte noe. Jeg var gledelig nok ikke i nærheten av noen næringssmell, men følte nok heller på mangelen på tilstrekkelig med trenings- og konkurransegrunnlag. Endte til slutt på 29. plass og tangerte dermed karrierebeste på 50km klassisk.

Jonas A. Kolstad i gang med nest siste runde av 5-mila, Harstad 2015. Foto: Lea Fischer

Jonas A. Kolstad i gang med nest siste runde av 5-mila, Harstad 2015. Foto: Lea Fischer

Alt i alt ble NM del 2 i Harstad et godt mesterskap med to gode opplevelser, 35. plass og 29. plass.

Takk til reisefølget fra Henning Skilag. Ikke minst en stor takk til støtteapparatet som la alt til rette for at vi som utøvere skulle få noen fine dager i Harstad. En takk også til løypemannskap og arranger for et faste og fine løyper og et godt arrangement.

Resultatlister: 10km klassisk og 50km klassisk.

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

NM del 2 Harstad

Henning Skilag på vei til NM del 2 i Harstad.

Henning Skilag på vei til NM del 2 i Harstad.

Sesongen synger på siste strofe, men utøverne fra Henning Skilag akter å skvise sitronen litt til. I skrivende stund er vi på vei til Harstad og NM del 2.

På programmet står sprintstafetter skøyting, 5 og 10km klassisk og 30 og 50km klassisk. Nytt (eller rettere sagt comeback) av året er individuell start på 30 og 50km. Det blir nok uansett tøft, men glad for at individuell start er tilbake. Så får tiden vise om vi er like fornøyde under og etter løpet.

Med en lengre sykdomsperiode i siste del av januar og første halvdel av februar er jeg spent på formen. Nå som vinteren lakker og lir mot slutten, er det likevel ingen vits i å sitte hjemme og vente på storformen.

Før vi kommer til lørdagens 50km åpner vi mesterskapet med sprintstafett på torsdag. Henning Skilag stiller med to herrelag og ett damelag.

, , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

NM 2015, Røros

Etter en trå start på sesongen var det lovende takter å spore fra juletider og frem til jeg ble sengeliggende.

Før sykdomsavbruddet så jeg frem til å delta på 15km skøyting, 30km duathlon og sist men ikke minst gi jernet for mine lagkamerater på stafetten under årets NM på Røros.

Dessverre fikk jeg ikke kjørt trening før samme dag som åpningsdistansen på NM gikk av stabelen. Distanserennene ble derfor arrangert uten mitt navn på startlisten. På søndag hadde jeg fått noen korte treningsøkter i kroppen, men følelsen var ikke all verden. Likevel valgte jeg å «ta en for laget» å gjøre mitt beste for at laget skulle få stille to lag.

Startmann Eirik Lorentsen måtte melde avbud på grunn av sykdom (forøvrig det samme som jeg hadde hatt før NM) og jeg ble skjøvet frem til 1. etappe. Jeg har erfaringsmessig dårlig erfaring med klassisk etter et treningsavbrekk – både med tanke på teknikk og følelse.

Jeg var kjapp ut fra start og la meg som ett av de fremste lagene, men allerede etter et par kilometer merket jeg at kroppen var helt tom og at melkesyra sprengte alle skalaer. Frem til veksling hadde jeg blitt passert av mange løpere og jeg vekslet som nummer 29, over minuttet bak tet.

Stafettpinnen ble overtatt av superreserve Morten Eilifsen. Morten gikk et godt løp, tapte kun noen få sekunder til teten, og vekslet som nummer 27. På sjarmøretappen hadde vi junior Jonas Austad. Jonas tapte sekunder til teten, men gikk laget opp hele 12 plasser og passerte målstreken som nummer 15.

Fra fjorårets 6. plass var 15. plassen kanskje litt under pari, men med et noe amputert lag var vi likevel fornøyde med resultatet.

2. laget med hhv Petter Torås Halseth, Eirik Nordvik og Ole Skrove endte til slutt på 43. plass.
Damelaget med hhv. Kari Vikhagen Gjeitnes, Tonje Lerfald Nilssen og Hanne Bøgseth holdt fjorårsplasseringen og ble 9. beste damelag.

Vil avslutningsvis få gratulere lagvennine Kari Vikhagen Gjeitnes med NM-sølv og VM-plass. Krysser alt som krysses kan for at du sparker hardt fra deg i det ekstra uttaksrennet i Østersund, slår Heidi Weng, og får som fortjent plassen på sprintlaget i VM!

Resultatliste herrenes stafett og damenes stafett.
Resultatliste damenes sprint.

Kari Vikhagen Gjeitnes Foto: Jonas Holberg, T-A.no

Kari Vikhagen Gjeitnes Foto: Jonas Holberg, T-A.no

, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Strindheimstafetten 2014

Strindheimstafetten 2014, Fv. Jonas Austad, Eirik Lorentsen og Jonas Austmo Kolstad. Foto: Alf-Egil Bogen

Strindheimstafetten 2014, Fv. Jonas Austad, Eirik Lorentsen og Jonas Austmo Kolstad. Foto: Alf-Egil Bogen

Strindheims-/nyttårsstafetten har vært et fast innslag på rennkalenderen til Henning Skilag og 2014 var selvsagt intet unntak. Årets stafett ble arrangert på Selbuskogen skisenter.

I et forholdsvis stort startfelt med Strindheim og Byåsen som favoritter var vi et av flere andre lag som kunne kjempe om en plass på pallen. Henning Skilag stilte med to herrelag: Jonas Austad, Jonas Austmo Kolstad og Eirik Lorentsen samt Petter Halseth, Hans Einar Overrein Sørensen og Eirik Nordvik.

Første etappe gikk ikke overraskende nok i favør av Petter jr og Strindheim. Ved veksling gikk Strindheim med Lars Ove Aunli ut 26 sekunder foran Byåsen, Klæbu, Lundamo, Leksvik, Byåsen lag 2, Henning Skilag. På andre etappe knappet Magnus Moan og jeg inn noen få sekunder på lederen, men Strindheim og Tomas Northug gikk likevel ut med 23 sekunders ledelse på siste etappe. Vår ankermann, Eirik Lorentsen, gikk ut sammen Daniel Myrmæl Helgestad og Byåsens 1.lag for å jakte på lederen. Like før stadionområdet og målgang hadde Eirik kommet i kapp med Tomas og stafetten måtte avgjøres på oppløpet. Få hadde vel trodd at Henning skulle tukte både Strindheim, Byåsen og øvrige lag, men moro var det. I følge min far var det ca 18 år siden sist gang Henning vant herrer senior i Strindheimstafetten.

Komplett resultatliste finnes her!

, , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Skallrennet 2014

Så vidt jeg husker er det seks år siden sist gang jeg gikk Skallrennet på Frol IL´s skianlegg. I år var det derfor tid for et comeback. Det hører med til historiebøkene at jeg deltok på Skallrennet i 2012, men da ble det på grunn av snømangel arrangert på Steinkjer skistadion og ikke på Frol.

Årets renn bød på noe rufsete vær og føre med 0 grader og snø, men alle var likevel ved godt mot. Mens vi normale gikk på zeroski var det enkelte som var litt mer hardbarka og valgte å stake på blanke ski.

Ut fra start tok jeg overraskende nok starten. Jeg fortsatte å holde farten opp et stykke og ventet på at noen skulle komme frem og ta føringen. Da dette ikke skjedde valgte jeg å gå jevnt hardt i front for å riste av de i «bussen». Ved passering 5 km hadde jeg hatt føringen hele runden og det var kun Eirik Lorentsen, Pål Trøan Aune og Oskar Svärd som hang på. Ut fra stadion ved runding lot jeg Pål få teten, men farten sank betraktelig. Eirik og Oskar hadde ingen planer om å tre frem så jeg tok like godt føringen igjen noen hundre meter senere. Ved passering 10 km var jeg fortsatt fremst med de tre like bak. Etter 12,5 km begynte Oskar å bli ivrig å ville frem. Han tok over føringen og like etter var jeg sist av de fire. Opp den siste lange bakken satte Eirik og Pål inn turboen og passerte Oskar. Da jeg ikke hadde den samme akselrasjonen klarte jeg ikke å tette luken frem til Oskar og ble liggende 3-4 sekunder bak han inn til mål. Eirik vant en skolengde foran Pål med Oskar på tredje og jeg på fjerde.

Jeg vil tro at jeg nok hadde hatt mer kraft opp sistbakken jeg også om jeg ikke hadde dratt feltet «hele» veien, men den gode følelsen jeg hadde av å kunne angripe kneiker og bakker var verdt hvert eneste sekund jeg tapte opp den siste bakken. Jeg tar med meg en god følelse fra rennet og vet at jeg er bedre enn hva jeg har fått vist så langt denne vinteren!

Komplette resultatlister med rundetider finnes her!

, , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

NM del 2, Gålå 2014

NM del 2 er alltid like hyggelig å være på. Stemningen er avslappet og humøret på topp. Mye skyldes nok at konkurransenervene har blitt mindre og at de viktigste uttaksrennene til de ulike mesterskap og laguttak er gjort. Dette i tillegg til en del andre faktorer gir til dels store utslag på formen hos de ulike løperne som igjen gir mange morsomme resultatlister.

For min del var jeg spent på hvor redusert mine prestasjoner ville bli av det passerte sykdomsavbrekket. Før jeg ble syk hadde jeg plan om å gå både fredagens sprintstafett og lørdagens 50km. Etter hvert som dagene gikk og jeg ikke fikk trent konkluderte vi med at det var greit nok å konsentrere seg om kun stafetten. At resultatet ikke ble som vi hadde ønsket og håpet får så være.

Følte selv at det hadde gått bra på både de rolige øktene og den ene intense økten jeg fikk kjørt før avreise til Gålå, men dessverre var den lille formtoppen jeg hadde håp om ikke tilgjengelig. Jeg hadde første, tredje og femte etappe, mens Eirik Lorentsen var wingman og ankermann.

Allerede mot slutten av den første av i alt tre runder var jeg helt på felgen med syre over ørene. De to påfølgende rundene hadde jeg mer enn nok med å komme meg rundt og jeg ble slått av løpere som jeg vanligvis både skal kunne henge på og gå i fra. Dette var selvfølgelig ingen god følelse, men med oppladningen tatt i betraktning var det kanskje ikke annet å vente…

Jeg gikk uansett i kjelleren og gjorde så godt jeg kunne. Så får vi heller se om det går bedre ved neste korsvei. 🙂

, , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Verdenscupdebut i Holmenkollen

  • Debuterere i verdenscupen

Dette målet har stått på årsplanen siden min første sesong som senior i 2002. At jeg nå etter 12 år endelig kan sette et kryss ved dette målet er derfor ekstremt tilfredsstillende!

50km i Holmenkollen har alltid blitt sett på som en av de gjeveste konkurransene. I så måte slo jeg to fluer i en smekk; jeg fikk min verdenscupdebut og jeg fikk gå 5-mila i Kollen. Nå hører det med til historien at jeg ikke vant, men ett sted må man vel alltid starte? For min del var deltakelse og en 52. plass en seier i seg selv. I et langrennland som Norge med mange hardt satsende og dyktige skiløpere vil det aldri være noen selvfølge at man får gå verdenscup. Jeg er derfor stolt over min egen prestasjon!

Når man oppnår noe stort, selv om det ikke er snakk om OL- eller VM-gull, vil jeg offisielt få takke de som har bidratt på veien. En stor takk til familien som har bistått med både tid, krefter og kroner samt Henning Skilag for deres samlings-/konkurranseopplegg med tilhørende gode støtte og service.

Resultatlisten kan sees her!

NB: Henning Skilag hadde totalt 3 løpere på start under verdenscupen i Holmenkollen. I tillegg til undertegnede deltok også Eirik Lorentsen og Kari Vikhagen Gjeitnes.

Vedlagt følger noen bilder fra konkurransedagen i Holmenkollen:

bilde 1-2
bilde 3
bilde 2

, , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Sesongstarten er forlengst unnagjort

Ser på kalenderen at det har gått drøye to måneder siden forrige innlegg. Dette skyldes definitivt ikke at jeg har ligget på latsiden, men tiden flyr når man har det gøy…

Startskuddet for sesongen gikk i år som tidligere år på Beitostølen. Resultatmessig var det en forholdsvis lunken åpning på sesongen. Erfaringsmessig har jeg hatt noen utfordringer med å få fart på kropp og ski tidlig på sesongen. Årets sesong ga det samme inntrykket, men med tanke på gjennomført trening i sommer og høst visste jeg at jeg kunne bedre.

Da det allerede den påfølgende helgen var nye konkurranser på Gålå dro vi direkte dit fra Beitostølen. Det var bedre skiføre i Trøndelag på daværende tidspunkt, men med en runde på snaue to kilometer fikk vi likevel gjort den treningen vi ønsket. På konkurransene var det, sammenlignet med Beitostølen, en opptur resultatmessig på begge distansene.

Med en positiv opplevelse i bagasjen fra oppholdet på Gålå dro vi tilbake til Trondheim og Trøndelag. Helga etter var det ingen aktuelle renn i nærområdet så turen gikk over grensen til Östersund for å gå 15km skøyting. Følelsesmessig var løpet et mareritt, men farten i sporet var tydeligvis bedre enn følelsen.

Fra et svensk cuprenn i Östersund gikk turen videre til åpningen av Skandinavisk cup i Vuokatti, Finland. På programmet var sprint klassisk, 15km klassisk og 15km skøyting. I likhet med de foregående rennene var ikke følelsen nevneverdig positiv. Likevel var jeg heldig med startnummeret og fikk etter hvert heng på andre løpere som hjalp meg opp og frem i løypa. Dette førte til at jeg klarte å kapre noen poeng på begge distanserennene.

Det neste store etter Finland var nye konkurranser i Skandinavisk cup – denne gang i Skellefteå/Piteå, Sverige. Også der var det en sprint og to distanseløp. Skal man kjempe mot toppsjiktet må man være med når startskuddet går. På distanserennene var troen på gode løp tilstede, men åpningsfarten var langt fra god nok og jeg ble liggende bakpå. På klassisken fikk jeg en boost på den siste runden, men når farten er god nok i bare fem av femten kilometer blir det knapt. Dette til tross fikk jeg rasket med meg noen poeng. Savner fortsatt den råe følelsen hvor jeg angriper bakkene fremfor å kjøre cruisecontrol…

Den samme følelsen har jeg hatt frem til dags dato. Norgesmesterskapet på Lillehammer føyet seg dessverre inn i rekken. Åpningsdistansen 15km klassisk er på papiret en av mine bedre distanser, men jeg var aldri med på farten og var godt utenfor poengplass. Det neste var 30km duathlon – målet var å være offensiv fra start og finne en god åpningsfart. Offensiv var jeg, men det var lite som stemte og jeg falt raskt gjennom feltet allerede etter en av seks runder. Hadde mest lyst til å avslutte, men ruslet gjennom for «treningens del». Den eneste gleden for min egen del iløpet av NM´et må være resultatet på stafetten. Herrelaget bestående av Eirik Lorentsen, undertegnede og Morten Eilifsen stod for en aldri så liten overraskelse med å ta 6. plassen. Eirik åpnet forrykende og vekslet ti sekunder bak ledende Niklas Dyrhaug. Undertegnede fulgte nesten opp, men tapte noen sekunder de siste kilometerene. Jeg sendte ankermann Morten ut like bak teten. Takket være det at vår tidligere lagkamerat Petter jr var i tetfeltet ville ingen ta føring slik at Morten kom i kapp uten å bruke nevneverdig med krefter. I mål var Morten kun en skisko bak elitegruppen til Leksvik IL, og bare 40 sekunder bak vinnerlaget fra Strindheim IL.

Jeg gleder meg til hvert renn selv om de gode og ønskede resultatene så langt har uteblitt. Tro kan flytte fjell, og jeg har troen på at jeg iløpet av sesongen vil ta nye steg i ukjent terreng.

Takk til alle i Henning Skilag for god oppfølging så langt denne sesongen. Vi gleder oss til fortsettelsen!

En blid gjeng etter endt NM del 1 på Lillehammer 2014.

En blid gjeng etter endt NM del 1 på Lillehammer 2014.

, , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Oftenåsen Opp 2013

Vinneren av årets Oftenåsen Opp, Biemnet Kfle, med andremann, Jonas Austmo Kolstad, like bak. Oftenåsen Opp 2013. Foto: T-A.no

Vinneren av årets Oftenåsen Opp, Biemnet Kfle, med andremann, Jonas Austmo Kolstad, like bak. Oftenåsen Opp 2013. Foto: T-A.no

Jeg debuterte i Oftenåsen Opp for tre år siden – i går var det dags for mitt andre forsøk. På startstreken var det, til tross for et ordentlig regnvær, et stort felt med flere gode løpere av begge kjønn. Etter en god gjennomføring i de ekstreme motbakkene i Klauva Opp, var jeg nokså spent på gjennomføringen av konkurransens forholdsvis flate første halvdel.

Ut fra start var det ingen tvil om hvem som hadde spist spinaten sin. Min gode venn og lagkamerat Eirik Nordvik la på sprang som om at han hadde ha stjelt både sko og startnummer og fikk noen meter til forfølgerne. Like før vi kom til Furuskogen hadde vi heldigvis kommet ikapp. Opp Tranabakkan akselrerte jeg litt inn i bakken, men ble parkert av en annen lagkamerat, Eirik Lorentsen, opp til toppen. På toppen av Tranabakkan hadde Eirik 20 meters luke. Like før Trana Gård ble jeg oppmerksom på et skilt hvor det stod «Spurtpris 200m» – la inn en langspurt og passerte Eirik like før streken. Etter spurtprisen ble farten roet noe ned for å lade beina til den siste og avsluttende stigningen. Det førte til at Eirik og jeg ble uhøflig enkelt passert av løpets vinner Biemnet Kfle i partiet fra Trana Gård og inn til starten av bakken – det hjelper tydeligvis med et godt løpssteg… Opp bakkene holdt Kfle avstanden til oss bak, mens jeg opparbeidet meg noen sekunder avstand til Eirik L på tredje.

Ekstra hyggelig var det å se at vår felles lagvenninne Hanne Bøgseth fikk til et kjempeløp! Imponerende var det også av veteran Svein Anders Melhus passerte målstreken som fjerde herreløper. Det var også et hyggelig gjensyn i konkurransesammenheng at den nåværende juristen, trebarnsfaren og storbonden, Bård Rannem jr, stilte – han endte på en suveren 4. plass i herrer mosjon.

Komplett resultatliste finnes her!

Jonas Austmo Kolstad like før målgang, Oftenåsen Opp 2013. Foto: T-A.no

Jonas Austmo Kolstad like før målgang, Oftenåsen Opp 2013. Foto: T-A.no

, , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer