Inlegg med emneord 2015

Sognefjellet

Fra en hektisk eksamenstid dro jeg nærmest direkte til snøsamling på Sognefjellet.

I skrivende stund nærmer vi oss det siste døgnet her på Sognefjellshytta. Vi har vært heldige med vær og føre. Solen har til tider gitt oss noen herlige skiøkter. Dagen i dag startet dessverre med noe nedbør i form av regn, men klager ikke da det var opphold både før og etter første treningsøkt.

Dagens første økt var en I3-økt rulleski skøyting fra Fortun og opp bakkene i retning Sognefjellet. Med manglende grunnlag gjennom eksamenstiden var det jeg nokså spent på gjennomføringen. Overraskende nok var kroppen fresh og jeg hadde en bedre følelse på hardøkta enn de foregående øktene jeg har hatt med skøyteski på snø på fjellet.

Foruten trening, mat og søvn har vi også fått tid til mange runder med Mattis. Selv om enkelte (ingen nevnt ingen glemt) har sikret seg flere Mattiser har tittelen blitt forholdsvis jevnt fordelt mellom oss.

Det har vært en kanon samling med kvalitet i alle ledd. Hyggelig har det også vært å få dele rom med Eirik etter at han er tilbake på klubbsamling noen år på Team Trøndelag.

Noen bilder fra dagene på Sognefjellet:

Skaretur retning Fanaråken.  Fv. Sindre Stiklestad, Eirik Lorentseen, Ole Skrove og Jonas Austmo Kolstad. Foto: Audun Kolstad

Skaretur retning Fanaråken. Fv. Sindre Stiklestad, Eirik Lorentseen, Ole Skrove og Jonas Austmo Kolstad. Foto: Audun Kolstad

Skaretur retning Fanaråken.  Fv. Eirik Lorentseen, Ole Skrove og Jonas Austmo Kolstad. Foto: Sindre Stiklestad

Skaretur retning Fanaråken. Fv. Eirik Lorentseen, Ole Skrove og Jonas Austmo Kolstad. Foto: Sindre Stiklestad

Blid gjeng etter endt intervalløkt fra Fortun retning Sognefjellet. Skaretur retning Fanaråken.  Fv. Eirik Lorentseen, Sindre Stiklestad,  Jonas Austmo Kolstad og Ole Skrove. Foto: Audun Kolstad

Blid gjeng etter endt intervalløkt fra Fortun retning Sognefjellet. Skaretur retning Fanaråken. Fv. Eirik Lorentseen, Sindre Stiklestad, Jonas Austmo Kolstad og Ole Skrove. Foto: Audun Kolstad

, , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

NM del 2 Harstad

Så var også NM del 2 Harstad 2015 historie.

Eirik L og jeg hadde som mål at vi skulle være med å kjempe om en finaleplass i torsdagens sprintstafett. De to beste fra hvert heat og de fire beste tidene ble direkte kvalifisert til finalene.

Vi startet i heat 3 og hadde således en mulighet til å gå på tidene fra de to første heatene for å nå finalen. Dessverre hadde verken startmann Eirik eller undertegnede noen god dag på jobben. Etter fire av seks etapper lå vi langt bak de to første lagene og et godt stykke bak tidskravet. Eirik valgte derfor å spare seg til de to siste løpene og ruslet inn til lagets siste veksling. Jeg gikk ut først blant tre lag og maktet i det minste å vinne spurten om heatets 8.plass, men finaleplassen måtte vi se langt etter denne gang.

Tre av fire herrer som stilte for Henning Skilag på sprintstafetten NM del 2. F.v. Eirik Lorentsen, Petter Torås Halseth og Jonas A. Kolstad Foto: Hans Kristian Stadheim

Tre av fire herrer som stilte for Henning Skilag på sprintstafetten NM del 2. F.v. Eirik Lorentsen, Petter Torås Halseth og Jonas A. Kolstad Foto: Hans Kristian Stadheim

Dagen etter var klart for den andre av i alt tre distanser under NM del 2 i Harstad. Det gode treningsarbeidet som var planlagt på nyåret, fra siste halvdel av januar til slutten av mars, måtte i all hovedsak måtte droppes på grunn av to ulike sykdomsperioder. Med en ventende 10km som den andre konkurransen i Harstad med krav om både form og stor fart i kroppen var det en nokså spent herremann som stilte til start. Det skal sies at jeg ikke brøt lydmuren, men med tanke på den treningen jeg har fått lagt ned og de øvrige resultatene inneværende sesong var det en opptur å gå inn til en 35.plass på distansen. Denne følelsen skulle jeg ta med meg inn i sesongen trolig aller siste skirenn for mitt vedkommende, mesterskapets siste distanse nemlig den 50km.

Det som var ekstra moro med årets 5-mil under NM del 2 var at den ble arrangert som individuell start. HURRA! Jeg husker knapt (var det under NM på Lillehammer i 2005 mon tro?) sist jeg gikk en 5-mil med invidivuell start. Synes uansett at det var på tide å få vise «dagens unge» hvordan en 5-mil egentlig skal være.

For min egen del ble det en positiv opplevelse, ikke bare med tanke på at rennet ble arrangert som individuell start, men også løpets utvikling og gjennomføring. Jeg startet forholdsvis kontrollert og ble forholdsvis kjapt tatt igjen av hele norges Petter Soleng Skinstad med tredve sekunder. Jeg fulgte han i litt over to runder før våre veier skiltes igjen – da han plutselig, ut på den fjerde av i alt seks runder, gikk på en smell. De siste tre rundene ble jeg derfor gående mer eller mindre alene å jage. Fra min første runde gikk jeg meg stadig oppover resultatlistene. Ut på den siste runden begynte jeg også å kjenne «kjøret» og fremdriften dalte noe. Jeg var gledelig nok ikke i nærheten av noen næringssmell, men følte nok heller på mangelen på tilstrekkelig med trenings- og konkurransegrunnlag. Endte til slutt på 29. plass og tangerte dermed karrierebeste på 50km klassisk.

Jonas A. Kolstad i gang med nest siste runde av 5-mila, Harstad 2015. Foto: Lea Fischer

Jonas A. Kolstad i gang med nest siste runde av 5-mila, Harstad 2015. Foto: Lea Fischer

Alt i alt ble NM del 2 i Harstad et godt mesterskap med to gode opplevelser, 35. plass og 29. plass.

Takk til reisefølget fra Henning Skilag. Ikke minst en stor takk til støtteapparatet som la alt til rette for at vi som utøvere skulle få noen fine dager i Harstad. En takk også til løypemannskap og arranger for et faste og fine løyper og et godt arrangement.

Resultatlister: 10km klassisk og 50km klassisk.

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

NM del 2 Harstad

Henning Skilag på vei til NM del 2 i Harstad.

Henning Skilag på vei til NM del 2 i Harstad.

Sesongen synger på siste strofe, men utøverne fra Henning Skilag akter å skvise sitronen litt til. I skrivende stund er vi på vei til Harstad og NM del 2.

På programmet står sprintstafetter skøyting, 5 og 10km klassisk og 30 og 50km klassisk. Nytt (eller rettere sagt comeback) av året er individuell start på 30 og 50km. Det blir nok uansett tøft, men glad for at individuell start er tilbake. Så får tiden vise om vi er like fornøyde under og etter løpet.

Med en lengre sykdomsperiode i siste del av januar og første halvdel av februar er jeg spent på formen. Nå som vinteren lakker og lir mot slutten, er det likevel ingen vits i å sitte hjemme og vente på storformen.

Før vi kommer til lørdagens 50km åpner vi mesterskapet med sprintstafett på torsdag. Henning Skilag stiller med to herrelag og ett damelag.

, , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Hærvolrennet 2015

Med vondt skal vondt fordrives…

Etter en tøff gjennomkjøring på Holdenrennet gikk jeg dagen derpå rett i neste utfordring, Hærvolrennet 2015. Hærvolrennet måtte i likhet med Holdenrennet endre løypetraseen, men også der kunne til gjengjeld skilte med flotte forhold. Løypa ble lagt langs veien, tur/retur, opp til parkerings for Malså gruver i tillegg til en ekstra sløyfe ved Høysjøen totalt 28km.

Henning Skilag stilte med et flere til start, Hærvolrennet 2015. Fv. Nora Overrein Sørensen, Jonas AK, Sindre Stiklestad, Ole Skrove og Hans Einar Overrein Sørensen

Henning Skilag stilte med et flere til start, Hærvolrennet 2015. Fv. Nora Overrein Sørensen, Jonas AK, Sindre Stiklestad, Ole Skrove og Hans Einar Overrein Sørensen

Det ble min debut på Hærvolrennet. Jeg hadde således ingen erfaring med verken originalløypa eller den provisoriske løypa tidligere, og var dagen før dagen derfor spent på både løypeprofil og føre. Etter nærmere telefonsamtaler med lagkamerater som hadde vært og testet løypa dagen før ble jeg overbevist om at også jeg måtte finne frem skøyteskiene og staket rennet. Frykten for at manglende staketrening gjennom vinteren skulle felle meg var jeg selvsagt innom, men satset likevel på at jeg skulle henge med inn.

Jeg forsøkte etter beste evne å sette stor fart ut fra start for å mørne både de øvrige som staket og resten av feltet. Feltet sprakk raskt opp, men skulle vise seg at angeren for den jevnt høye farten kom etter snaue 20km da melkesyra sprengte både nakke og skuldre. Samtidig såg jeg at to eldre juniorer enda hang på med sine klisterski med minst like god glid. Den delen av løypa som låg ved Høysjøen inneholdt også en lang og forholdsvis bratt parti på ca 3-4 minutter. Der fikk jeg luke ned til de tre andre i tetfeltet.

Etter nedoverturen fra toppen ble jeg tatt igjen av lagkamerat Ole Skrove. De siste kilometerene mot mål gikk vi sammen. Jeg forsøkte å få en luke i den siste stigningen før det slakere partiet ned mot mål uten hell. Da spurten gikk noen hundre meter før mål hadde jeg absolutt ingenting av stakekrefter igjen og måtte se meg slått på målstreken av Ole.

Totalt sett fikk jeg med meg to tøffe renn som endte med to 2.plasser. Totalt sett får jeg vel si meg fornøyd, men det er selvfølgelig aldri morsomt å tape en spurt.

Neste på programmet er sesongens punktum, NM del 2 i Harstad inneværende uke. Vi reiser i kveld og planen er å gå alle distansene, sprintstafett, 10km klassisk og 50km klassisk. Jeg både gruer meg og gleder meg.

, , , , , , , , , ,

2 Kommentarer

Holdenrennet 2015

Holdenrennet skulle etter planen arrangeres for drøye fjorten dager siden, men på grunn av snømangel i den opprinnelige traseen og håp om snøfall utsatte de en uke.

Da snøfallet uteble den påfølgende helgen valgte likevel arrangøren å gjennomføre rennet, men da med en annen løypetrase enn originalen.

På startstreken stod et forholdsvis variert felt med både ung og gammel. Den som på forhånd måtte ta på seg favorittstempelet var ingen ringere enn min gode venn og kollega, John Kristian Dahl.

Løypetraseen var forholdsvis slak, uten de spesielt bratte bakkene. Med en forskjellen i trening, normal vs staking, skulle det vise seg at det var klasseforskjell. Til tross for dette forsøkte jeg å holde knappe inn i de bakkene som var. Jeg kuttet noen sekunder i bakkene, men tapte ytterligere på de påfølgende flate partiene.

At man får «plassert skapet» av en av langløpssirkusets dyktigste herrer velger jeg likevel å putte inn i kategorien «videre motivasjon» fremfor «sorgens kapittel». 🙂

Komplett resultatliste finnes her!

Henningløperne til start i Holdenrennet 2015. Lea Fischer, Jonas AK, Hanne Bøgseth og Solveig Bøgseth

Henningløperne til start i Holdenrennet 2015. Lea Fischer, Jonas AK, Hanne Bøgseth og Solveig Bøgseth

, , , , , ,

Ingen kommentarer

Granåsfjellrennet 2015

Forrige helg hadde jeg planlagt to renn, men på grunn av snømangel ble ett avlyst og det andre utsatt.

Måtte derfor gå over til Plan B som var et turrenn på Singsås kalt Granåsfjellrennet. Rennet var i utgangspunktet 20km langt, men som følge av mildvær måtte løypa legges om. I stede for 20km ble løypen kortet lagt til en rundløype på totalt 18km. Turklassene gikk en runde mens vi i konkurranseklassen skulle gå to runder á 9km.

Ved ankomst start ble vi møtt av tre svært så hyggelige karer som hadde ansvaret for start og mål. På spørsmål om løypeprofil fikk vi beskjed om å se på kartet, som hang på en pinne like ved, med tilhørende kommentar: «det er opp til toppen og ned resten». Dette skulle vise seg å stemme forholdsvis godt.

Før start var det sol, blå himmel og klisterføre. Jeg la ut i først i rene «elg-stilen» og startfeltet på elleve herrer og en dame sprakk raskt opp. Som følge av en nylig endring av konkurranseløypen hadde de fått kjørt forholdsvis lite i traseen. Stavfestet var derfor totalt fraværende og det samme gjaldt motstanden skiene fikk ved forsøk på fraspark.

Føret ble naturligvis ikke noe bedre på den andre runden da det plutselig blåste opp til snøstorm. Den lille gliden vi hadde følt en antydning til på første runde forsvant helt. Jeg var alene i tet da stormen kom, men regner med at også de øvrige fikk utfordrende forhold på sin andre runde. Det var faktisk så ille at jeg måtte gå diagonal størsteparten av veien fra «toppen» ned til mål.

Ved passering målstreken var jeg såpass våt og småkald at turen bort til bilen og et tilhørende klesskift gikk raskt. Alt i alt fikk jeg en god treningsøkt, men det hadde vært en enda bedre følelse om vær og føret hadde spilt på lag.

Jeg kom i mål på tiden 1.34.55 og var nokså overrasket over den dårlige kilometertiden. Dagen derpå kom meldingen om at løypen hadde blitt kontrollmålt til 24,5km. Det var enda godt..

Resultatliste finnes her!

, , ,

Ingen kommentarer

Skienern 2015

Med en alltid alt for snill far og smøresjef har jeg vært nokså bortskjemt med hjelp til smurning av ski. Som et følge av denne servicen har jeg naturligvis ikke hatt et nevneverdig behov for å lære meg noe mer enn å ordne «treningsski».

Med pappa bortreist den siste drøye uka før Skienern måtte jeg sist helg smøre konkurranseskiene selv. Jeg hadde telefonkontakt med pappa kvelden før og vi ble enige om hva som skulle være under skiene slik at alt var mest mulig tilrettelagt. Til feste konkluderte vi med, etter å ha vurdert smøretipset til rennet, at klister nok var det beste. Pappa presiserte at jeg måtte ha tynne lag da skiene var forholdsvis myke.

Etter å ha smurt ferdig skiene var jeg nokså usikker på om de tynne lagene min far hadde «bestilt» ble i tykkeste laget. Det sagt hadde jeg i alle fall gjort et hederlig forsøk.

Renndagen startet med grøt og en biltur til Oppdal med Ida som co-pilot. Vi ankom en liten time før start. Jeg fikk testet det ene konkurranseparet jeg hadde. Skiene satt og jeg følte at gliden ikke var ille den heller.

Da startskuddet kom jeg meg ut som 4.-5. mann. Etter en slak stigning ut fra start kom det første glidstrekke med påfølgende 8 kilometer med lett terreng. Like etter unnakjøringen startet kom «alle» og passerte stakkaren fra Henning. Jeg måtte virkelig stake (i nedoverbakken!) for å i det hele tatt kunne ligge på halen til de bakerste i gruppe to bestående av 10-12 løpere. De første med blant andre Eldar Rønning og Tomas Northug var to minutter foran forfølgerne allerede tre kilometer ut i løpet og økte stadig.

I min gruppe var det få som var så veldig villige til å dra, men enkelte av oss fikk til en slags rullering. Da vi nærmet oss løypas hardeste parti, en 5 kilometers stigning, la jeg meg i tet for å prøve å få luke til de øvrige i gruppen. På toppen hadde jeg 1-2 minutters forsprang til gruppen og jeg trodde at jeg endelig var kvitt «kleggene». Ikke før jeg hadde fått kommet meg litt ned i hockey kom toget sigende opp på siden og før jeg visste ordet av det hadde de glidd forbi, fått luke og plassert meg i et vakum. Heldigvis kom det noen kortere bakker de siste strekket mot mål hvor jeg kunne jage i diagonal og arbeide meg opp igjen. Til tross for en god sluttspurt og noe avansering i feltet endte jeg over sju minutter bak Eldar på en sjuende plass.

Anbefaler Skienern som løp, men vil presisere at god glid er å foretrekke. Avslutningsvis vil jeg gjøre en hilsning til et par stakere, som var i min gruppe, at glidende fiskebein ikke går inn under klassisk, men skøyting.

, , , , ,

Ingen kommentarer

Tre uker med uggen kropp og kvalme

Så snart helga hadde passert dro jeg til legen for en vurdering av situasjonen. Der fikk jeg konstatert magevirus og fikk beskjed om å drikke mye.

Til tross for at kroppen følte seg bedre da jeg var innom legen ble dessverre gleden kortvarig. Dagen etter var kvalmen tilbake. Matlysten forsvant like fort som kvalmen kom tilbake, og jeg fryktet at Skandinavisk cup i Baltikum i slutten av vinterferien skulle renne ut i sanden.

Som medisin reiste Ida og jeg til hytta på Henningfjellet for noen avslappende dager med sofatjeneste og skiturer. Kvalmen var til stede under hele oppholdet, men vi fikk noen fine skiturer og hyggelige døgn på hytta.

Ida nyter været og skiføret på Henningfjellet. Vinterferien 2015

Ida nyter været og skiføret på Henningfjellet. Vinterferien 2015

Ida poserer fornøyd etter nok en skiøkt. Vinterferien 2015

Ida poserer fornøyd etter nok en skiøkt. Vinterferien 2015

For å vurdere hvorvidt jeg kunne reise til Baltikum var jeg nødt til å få gjennomført en intervalløkt et par dager før avreise. Med på denne økten var også lagkameratene Eirik Nordvik og Sondre Torp Hynne. Etter to drag ropte kroppen på hjelp. Ut på det tredje måtte jeg stoppe opp og levere den tidligere inntatte frokosten. Etter et «hviledrag» forsøkte jeg meg på de neste dragene, men følelsen var helt elendlig. Med økten friskt i minnet konkluderte vi med at jeg ikke hadde noe i Skandinavisk cup å gjøre – forfallet var et faktum.

Den kvalmende følelsen fulgte meg i hele fjorten dager. Ikke før jeg våknet tirsdag inneværende uke var kvalmen borte og jeg kunne spise normalt igjen. Med håp om å kunne konkurrere allerede til helgen kjørte jeg i går noen kontrollerte drag. Kroppen var en helt annen enn ved forrige hardøkt, men merket raskt at formen ikke var all verden. Likevel var jeg godt fornøyd med å endelig kunne kjøre hardt uten problemer.

Etter en drøy måned avbrutt av halsbetennelse, feber og magevirus ble det få åpninger for hardøkter/konkurranser. Til helgen forsøker jeg meg igjen og debuterer jeg på Skienern på Oppdal. Med manglende hardøkter er jeg spent på utfallet, men jeg skal uansett gi jernet og være med så lenge kroppen orker. Alt for å forsøke å skrape sammen en formtopp til NM del to i Harstad i slutten av mars måned.

, , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Markatrimmen 2015

Det gikk 32,5 år før jeg debuterte i Markatrimmen. At uværet «Ole» skulle inntreffe samtidig velger jeg å tro var en ren tilfeldighet. Som en følge av det rufsete værvarselet besluttet arrangementskomiteeen å endre løypen fra en runde på 40km til to runder á 20km.

«Ole» skapte utfordrende smøreforhold. Da jeg testet ski før start var det tørrføre ved Skistua, men værvarselet viste at det kunne bli varmegrader og regn/snø i de lavere partiene av løypa. Jeg konkluderte med at zeroskiene nok var det enkleste og beste valget. Konkurrentene valgte alt fra tørrvoks, klister og zero så det var liten tvil om at det skiene kunne bli avgjørende for hvordan resultatlisten ble seende ut.

Startfeltet var stort og godt med den canadiske landslagsløperen Devon Kershaw kanskje som den største favoritten, men det skulle vise seg at andre hadde bedre dagsform.

Ut fra start tok Einar Moxnes teten, men jeg valgte å legge meg først så snart unnakjøringene fra Skistua ned mot Storsvingen begynte. Noen kilometer senere var gruppen allerede kuttet ned til seks løpere, Eirik Mysen, Morten Harjo Pettersen, Anders Tettli Rennemo, Andreas Myran Steen, Eirik Telebond og undertegnede. Fra spurtprisen, som Morten vant kampen om, ble farten holdt oppe slik at Morten og Eirik M. fikk en luke ned til Telebond, Rennemo og undertegnede.

Like før halvgått løp tok vi igjen Morten som hadde knekt den ene staven. Vi sekundering og ble fortalt at Eirik M. hadde et forsprang på ett og et halvt minutt. Ved spurtpris ut på den andre og siste runden rykket Anders og Morten i en lengre motbakke. Jeg og Eirik T mistet kontakten og ble gående sammen. Vi delte på føringene, men tapte stadig terreng til duoen Anders og Morten. Med ca seks kilometer til mål hadde jeg fått en luke til Eirik T og med noen få kilometer fra mål fikk jeg plutselig øye på Eirik M. Dessverre var det for kort vei til mål til at jeg maktet å kapre en pallplass. Jeg passerte målstreken som nummer 4 totalt, men som vinner av klasse 31-35år. Suveren vinner ble Anders Tettli Rennemo fulgt av Morten Harjo Pettersen, Eirik Mysen, undertegnede, Devon Kershaw, Andreas Myran Steen og Eirik Telebond.

Nå i ettertid ser jeg på resultatlisten at en herremann i klassen 66-70 år har skjøvet meg ned til 5.plass totalt. Imponerende! 😉

Komplett resultatliste finnes her!

Akkurat passert målstreken, Markatrimmen 2015. Foto: Markatrimmen.no

Jeg har akkurat passert målstreken, Markatrimmen 2015. Foto: Markatrimmen.no

Jeg og sjefen diskuterer dagens løp, Markatrimmen 2015. Foto: Markatrimmen.no

Jeg og sjefen diskuterer dagens løp, Markatrimmen 2015. Foto: Markatrimmen.no

Far og sønn belønner seg selv med ei flaske solo og hver sin kanelsnurr i Skistua.

Far og sønn belønner seg selv med ei flaske solo og hver sin kanelsnurr i Skistua.

, , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

NM 2015, Røros

Etter en trå start på sesongen var det lovende takter å spore fra juletider og frem til jeg ble sengeliggende.

Før sykdomsavbruddet så jeg frem til å delta på 15km skøyting, 30km duathlon og sist men ikke minst gi jernet for mine lagkamerater på stafetten under årets NM på Røros.

Dessverre fikk jeg ikke kjørt trening før samme dag som åpningsdistansen på NM gikk av stabelen. Distanserennene ble derfor arrangert uten mitt navn på startlisten. På søndag hadde jeg fått noen korte treningsøkter i kroppen, men følelsen var ikke all verden. Likevel valgte jeg å «ta en for laget» å gjøre mitt beste for at laget skulle få stille to lag.

Startmann Eirik Lorentsen måtte melde avbud på grunn av sykdom (forøvrig det samme som jeg hadde hatt før NM) og jeg ble skjøvet frem til 1. etappe. Jeg har erfaringsmessig dårlig erfaring med klassisk etter et treningsavbrekk – både med tanke på teknikk og følelse.

Jeg var kjapp ut fra start og la meg som ett av de fremste lagene, men allerede etter et par kilometer merket jeg at kroppen var helt tom og at melkesyra sprengte alle skalaer. Frem til veksling hadde jeg blitt passert av mange løpere og jeg vekslet som nummer 29, over minuttet bak tet.

Stafettpinnen ble overtatt av superreserve Morten Eilifsen. Morten gikk et godt løp, tapte kun noen få sekunder til teten, og vekslet som nummer 27. På sjarmøretappen hadde vi junior Jonas Austad. Jonas tapte sekunder til teten, men gikk laget opp hele 12 plasser og passerte målstreken som nummer 15.

Fra fjorårets 6. plass var 15. plassen kanskje litt under pari, men med et noe amputert lag var vi likevel fornøyde med resultatet.

2. laget med hhv Petter Torås Halseth, Eirik Nordvik og Ole Skrove endte til slutt på 43. plass.
Damelaget med hhv. Kari Vikhagen Gjeitnes, Tonje Lerfald Nilssen og Hanne Bøgseth holdt fjorårsplasseringen og ble 9. beste damelag.

Vil avslutningsvis få gratulere lagvennine Kari Vikhagen Gjeitnes med NM-sølv og VM-plass. Krysser alt som krysses kan for at du sparker hardt fra deg i det ekstra uttaksrennet i Østersund, slår Heidi Weng, og får som fortjent plassen på sprintlaget i VM!

Resultatliste herrenes stafett og damenes stafett.
Resultatliste damenes sprint.

Kari Vikhagen Gjeitnes Foto: Jonas Holberg, T-A.no

Kari Vikhagen Gjeitnes Foto: Jonas Holberg, T-A.no

, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer