Skienern 2015

Med en alltid alt for snill far og smøresjef har jeg vært nokså bortskjemt med hjelp til smurning av ski. Som et følge av denne servicen har jeg naturligvis ikke hatt et nevneverdig behov for å lære meg noe mer enn å ordne «treningsski».

Med pappa bortreist den siste drøye uka før Skienern måtte jeg sist helg smøre konkurranseskiene selv. Jeg hadde telefonkontakt med pappa kvelden før og vi ble enige om hva som skulle være under skiene slik at alt var mest mulig tilrettelagt. Til feste konkluderte vi med, etter å ha vurdert smøretipset til rennet, at klister nok var det beste. Pappa presiserte at jeg måtte ha tynne lag da skiene var forholdsvis myke.

Etter å ha smurt ferdig skiene var jeg nokså usikker på om de tynne lagene min far hadde «bestilt» ble i tykkeste laget. Det sagt hadde jeg i alle fall gjort et hederlig forsøk.

Renndagen startet med grøt og en biltur til Oppdal med Ida som co-pilot. Vi ankom en liten time før start. Jeg fikk testet det ene konkurranseparet jeg hadde. Skiene satt og jeg følte at gliden ikke var ille den heller.

Da startskuddet kom jeg meg ut som 4.-5. mann. Etter en slak stigning ut fra start kom det første glidstrekke med påfølgende 8 kilometer med lett terreng. Like etter unnakjøringen startet kom «alle» og passerte stakkaren fra Henning. Jeg måtte virkelig stake (i nedoverbakken!) for å i det hele tatt kunne ligge på halen til de bakerste i gruppe to bestående av 10-12 løpere. De første med blant andre Eldar Rønning og Tomas Northug var to minutter foran forfølgerne allerede tre kilometer ut i løpet og økte stadig.

I min gruppe var det få som var så veldig villige til å dra, men enkelte av oss fikk til en slags rullering. Da vi nærmet oss løypas hardeste parti, en 5 kilometers stigning, la jeg meg i tet for å prøve å få luke til de øvrige i gruppen. På toppen hadde jeg 1-2 minutters forsprang til gruppen og jeg trodde at jeg endelig var kvitt «kleggene». Ikke før jeg hadde fått kommet meg litt ned i hockey kom toget sigende opp på siden og før jeg visste ordet av det hadde de glidd forbi, fått luke og plassert meg i et vakum. Heldigvis kom det noen kortere bakker de siste strekket mot mål hvor jeg kunne jage i diagonal og arbeide meg opp igjen. Til tross for en god sluttspurt og noe avansering i feltet endte jeg over sju minutter bak Eldar på en sjuende plass.

Anbefaler Skienern som løp, men vil presisere at god glid er å foretrekke. Avslutningsvis vil jeg gjøre en hilsning til et par stakere, som var i min gruppe, at glidende fiskebein ikke går inn under klassisk, men skøyting.

, , , , ,

Ingen kommentarer

Tre uker med uggen kropp og kvalme

Så snart helga hadde passert dro jeg til legen for en vurdering av situasjonen. Der fikk jeg konstatert magevirus og fikk beskjed om å drikke mye.

Til tross for at kroppen følte seg bedre da jeg var innom legen ble dessverre gleden kortvarig. Dagen etter var kvalmen tilbake. Matlysten forsvant like fort som kvalmen kom tilbake, og jeg fryktet at Skandinavisk cup i Baltikum i slutten av vinterferien skulle renne ut i sanden.

Som medisin reiste Ida og jeg til hytta på Henningfjellet for noen avslappende dager med sofatjeneste og skiturer. Kvalmen var til stede under hele oppholdet, men vi fikk noen fine skiturer og hyggelige døgn på hytta.

Ida nyter været og skiføret på Henningfjellet. Vinterferien 2015

Ida nyter været og skiføret på Henningfjellet. Vinterferien 2015

Ida poserer fornøyd etter nok en skiøkt. Vinterferien 2015

Ida poserer fornøyd etter nok en skiøkt. Vinterferien 2015

For å vurdere hvorvidt jeg kunne reise til Baltikum var jeg nødt til å få gjennomført en intervalløkt et par dager før avreise. Med på denne økten var også lagkameratene Eirik Nordvik og Sondre Torp Hynne. Etter to drag ropte kroppen på hjelp. Ut på det tredje måtte jeg stoppe opp og levere den tidligere inntatte frokosten. Etter et «hviledrag» forsøkte jeg meg på de neste dragene, men følelsen var helt elendlig. Med økten friskt i minnet konkluderte vi med at jeg ikke hadde noe i Skandinavisk cup å gjøre – forfallet var et faktum.

Den kvalmende følelsen fulgte meg i hele fjorten dager. Ikke før jeg våknet tirsdag inneværende uke var kvalmen borte og jeg kunne spise normalt igjen. Med håp om å kunne konkurrere allerede til helgen kjørte jeg i går noen kontrollerte drag. Kroppen var en helt annen enn ved forrige hardøkt, men merket raskt at formen ikke var all verden. Likevel var jeg godt fornøyd med å endelig kunne kjøre hardt uten problemer.

Etter en drøy måned avbrutt av halsbetennelse, feber og magevirus ble det få åpninger for hardøkter/konkurranser. Til helgen forsøker jeg meg igjen og debuterer jeg på Skienern på Oppdal. Med manglende hardøkter er jeg spent på utfallet, men jeg skal uansett gi jernet og være med så lenge kroppen orker. Alt for å forsøke å skrape sammen en formtopp til NM del to i Harstad i slutten av mars måned.

, , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Bråstopp etter 70 minutters skitur

skiing_-_cross_country_3Etter to dager uten trening skulle jeg i dag driste meg på en treningsøkt.

Med krummet nakke og god tro tok jeg turen opp til Storsvingen for å prøve meg på en rolig to timer klassisk. Hadde i forfjamselsen klart å glemme klassiskskiene mine, men heldigvis var Ida sitt par klart til bruk.

Gliden var god, føret var godt og følelsen helt enorm, men det skulle vise seg å være en kortvarig følelse. Etter en drøy timen var kroppen helt tom. Heldigvis var jeg da like ved der jeg parkerte så veien var kort ned til bilen.

 

, ,

Ingen kommentarer

Oppkast og uggen mage

oppkastMed den siste sykdomsperioden friskt i minnet var det naturligvis perfekt å få det neste avbrekket før man kunne finne godfølelsen igjen…

Magen hadde vært småuggen i flere dager, men det var ikke før natt til torsdag da jeg våknet kald, svett og svimmel og jeg måtte sette meg på ramma at kroppen sa fra om at noe var i gjerde.

Da alarmen ringte noen timer senere hadde følelsen gått over til et snev av kvalme. Heldigvis var det bare en tolv timers dag på skolebenken som ventet. Jeg ble ikke noe verre i løpet av dagen, men heller ikke noe bedre. Kanskje hadde kroppen bare satt seg i «ventemodus».

Vel hjemme roet jeg meg ned igjen og kjente at formen nok hadde forverret seg i løpet av dagen. Med varsel om en småkvalm ektemann hadde Ida laget tomatsuppe, loff med smør, lovehearts og en cola til middag. Jeg maktet kun å smake noen få skjeer før jeg løp inn på badet og ble hengende over doskåla. Hadde glemt hvor vondt det var å kaste opp… Det sagt, så følte jeg meg bedre etterpå og jeg kunne ta noen ekstra skjeer suppe.

I dag har jeg vært helt tom. Jeg har spist noen skiver loff og drukket litt cola, men kroppen er fortsatt uggen. Forhåpentligvis blir ikke hele vinterferien slik…

,

Ingen kommentarer

Markatrimmen 2015

Det gikk 32,5 år før jeg debuterte i Markatrimmen. At uværet «Ole» skulle inntreffe samtidig velger jeg å tro var en ren tilfeldighet. Som en følge av det rufsete værvarselet besluttet arrangementskomiteeen å endre løypen fra en runde på 40km til to runder á 20km.

«Ole» skapte utfordrende smøreforhold. Da jeg testet ski før start var det tørrføre ved Skistua, men værvarselet viste at det kunne bli varmegrader og regn/snø i de lavere partiene av løypa. Jeg konkluderte med at zeroskiene nok var det enkleste og beste valget. Konkurrentene valgte alt fra tørrvoks, klister og zero så det var liten tvil om at det skiene kunne bli avgjørende for hvordan resultatlisten ble seende ut.

Startfeltet var stort og godt med den canadiske landslagsløperen Devon Kershaw kanskje som den største favoritten, men det skulle vise seg at andre hadde bedre dagsform.

Ut fra start tok Einar Moxnes teten, men jeg valgte å legge meg først så snart unnakjøringene fra Skistua ned mot Storsvingen begynte. Noen kilometer senere var gruppen allerede kuttet ned til seks løpere, Eirik Mysen, Morten Harjo Pettersen, Anders Tettli Rennemo, Andreas Myran Steen, Eirik Telebond og undertegnede. Fra spurtprisen, som Morten vant kampen om, ble farten holdt oppe slik at Morten og Eirik M. fikk en luke ned til Telebond, Rennemo og undertegnede.

Like før halvgått løp tok vi igjen Morten som hadde knekt den ene staven. Vi sekundering og ble fortalt at Eirik M. hadde et forsprang på ett og et halvt minutt. Ved spurtpris ut på den andre og siste runden rykket Anders og Morten i en lengre motbakke. Jeg og Eirik T mistet kontakten og ble gående sammen. Vi delte på føringene, men tapte stadig terreng til duoen Anders og Morten. Med ca seks kilometer til mål hadde jeg fått en luke til Eirik T og med noen få kilometer fra mål fikk jeg plutselig øye på Eirik M. Dessverre var det for kort vei til mål til at jeg maktet å kapre en pallplass. Jeg passerte målstreken som nummer 4 totalt, men som vinner av klasse 31-35år. Suveren vinner ble Anders Tettli Rennemo fulgt av Morten Harjo Pettersen, Eirik Mysen, undertegnede, Devon Kershaw, Andreas Myran Steen og Eirik Telebond.

Nå i ettertid ser jeg på resultatlisten at en herremann i klassen 66-70 år har skjøvet meg ned til 5.plass totalt. Imponerende! 😉

Komplett resultatliste finnes her!

Akkurat passert målstreken, Markatrimmen 2015. Foto: Markatrimmen.no

Jeg har akkurat passert målstreken, Markatrimmen 2015. Foto: Markatrimmen.no

Jeg og sjefen diskuterer dagens løp, Markatrimmen 2015. Foto: Markatrimmen.no

Jeg og sjefen diskuterer dagens løp, Markatrimmen 2015. Foto: Markatrimmen.no

Far og sønn belønner seg selv med ei flaske solo og hver sin kanelsnurr i Skistua.

Far og sønn belønner seg selv med ei flaske solo og hver sin kanelsnurr i Skistua.

, , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

NM 2015, Røros

Etter en trå start på sesongen var det lovende takter å spore fra juletider og frem til jeg ble sengeliggende.

Før sykdomsavbruddet så jeg frem til å delta på 15km skøyting, 30km duathlon og sist men ikke minst gi jernet for mine lagkamerater på stafetten under årets NM på Røros.

Dessverre fikk jeg ikke kjørt trening før samme dag som åpningsdistansen på NM gikk av stabelen. Distanserennene ble derfor arrangert uten mitt navn på startlisten. På søndag hadde jeg fått noen korte treningsøkter i kroppen, men følelsen var ikke all verden. Likevel valgte jeg å «ta en for laget» å gjøre mitt beste for at laget skulle få stille to lag.

Startmann Eirik Lorentsen måtte melde avbud på grunn av sykdom (forøvrig det samme som jeg hadde hatt før NM) og jeg ble skjøvet frem til 1. etappe. Jeg har erfaringsmessig dårlig erfaring med klassisk etter et treningsavbrekk – både med tanke på teknikk og følelse.

Jeg var kjapp ut fra start og la meg som ett av de fremste lagene, men allerede etter et par kilometer merket jeg at kroppen var helt tom og at melkesyra sprengte alle skalaer. Frem til veksling hadde jeg blitt passert av mange løpere og jeg vekslet som nummer 29, over minuttet bak tet.

Stafettpinnen ble overtatt av superreserve Morten Eilifsen. Morten gikk et godt løp, tapte kun noen få sekunder til teten, og vekslet som nummer 27. På sjarmøretappen hadde vi junior Jonas Austad. Jonas tapte sekunder til teten, men gikk laget opp hele 12 plasser og passerte målstreken som nummer 15.

Fra fjorårets 6. plass var 15. plassen kanskje litt under pari, men med et noe amputert lag var vi likevel fornøyde med resultatet.

2. laget med hhv Petter Torås Halseth, Eirik Nordvik og Ole Skrove endte til slutt på 43. plass.
Damelaget med hhv. Kari Vikhagen Gjeitnes, Tonje Lerfald Nilssen og Hanne Bøgseth holdt fjorårsplasseringen og ble 9. beste damelag.

Vil avslutningsvis få gratulere lagvennine Kari Vikhagen Gjeitnes med NM-sølv og VM-plass. Krysser alt som krysses kan for at du sparker hardt fra deg i det ekstra uttaksrennet i Østersund, slår Heidi Weng, og får som fortjent plassen på sprintlaget i VM!

Resultatliste herrenes stafett og damenes stafett.
Resultatliste damenes sprint.

Kari Vikhagen Gjeitnes Foto: Jonas Holberg, T-A.no

Kari Vikhagen Gjeitnes Foto: Jonas Holberg, T-A.no

, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Halsbetennelse, feber og forkjølelse

660630-7-1324377818122Jeg hadde lagt en slagplan frem mot neste ukes NM på Røros med mange hardøkter og tilhørende konkurranser – deriblant dagens KM-stafett.

Dessverre fikk planen seg et kraftig knekk før helga. På torsdag våknet jeg med tørr hals og tyngre kropp enn vanlig. Den planlagte intervalløkten ble endret til hviledag.

På fredag morgen var ikke formen verre enn dagen før, men med NM´s første distanse om under en uke fant jeg det best å besøke Dr. Hans Petter Stokke for en sjekk. Der ble det konkludert med at jeg hadde en blivende kraftig halsbetennelse, men det var bare å bruke tiden til hjelp.

Stokke ga meg ikke særlig håp om deltakelse i verken helgas KM eller neste ukes NM. Jeg kunne håpe på å være en av de heldige 10-20% som kunne slippe unna med kun en kort og brutal halsbetennelse, men mest sansynlig ville det hele ende i en ukes forkjølelse.

I skrivende stund er det søndag og jeg har siden fredag kveld hatt feber og vært skikkelig uggen og tilbragt mesteparten av tiden under dyna. I dag har feberen roet seg noe, men i stede har tett nese og slimete hals overtatt.

Så får tiden vise hvor lang tid denne sykdomsperioden vil vare.

, , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Midterfjellrennet 2015

Midterfjellrennet 2015. Fv. Jonas Austmo Kolstad, Hanne Bøgseth og Sondre Torp Hynne.

Midterfjellrennet 2015. Fv. Jonas Austmo Kolstad, Hanne Bøgseth og Sondre Torp Hynne.

 

Helgas konkurranse ble altså Kvam IL og Følling IL´s sonerenn Midterfjellrennet 2015. Distansen var 10 km og stilarten friteknikk.

Vi gikk to ganger fem kilometer i en småkupert løype. Med få motbakker ble det nødvendig å holde jevn høy fart hele veien. For treningen sin del var det naturligvis perfekt å få ett langt drag og en god gjennomkjøring.

Nærmest meg på resultatlisten var Morten Vannebo.

Komplett resultatliste finnes her!

, , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Skandinavisk cup, Falun 2015

Før årets konkurranser i Falun hadde jeg aldri tidligere konkurrert på Lugnet skistadion i Falun. Jeg har ofte sett renn derfra på TV, men altså aldri gått selv. Det var derfor litt spennende for en voksen stakkar fra Henning å få prøve seg i de kommende VM-løypene. Nå hører det med til historien at det nok var kun sprintløypa som var eksakt som VM-løypene, men uansett.

Med på turen var, i tillegg til meg selv, Ole Skrove, Petter Halseth, Kari Vikhagen Gjeitnes, Tonje Lerfald Nilssen. Av støtteapparat var vi så heldige å få med treerbanden Eivind Elden, Esten Kolstad og Audun Kolstad.

Før jul var det en helsvart følelse jeg konkurrerte med. Kroppen manglet overskudd og farten i sporet var deretter. Med mye på programmet i høst var trolig slikt å forvente, men må man så må man. Juleferien kom derfor ikke noe for tidlig med tanke på mat, trening og avslapning. Som jeg skrev i tidligere innlegg følte jeg allerede i romjula at overskuddet var bedre og at kroppen ble responderte mer og farten i sporet ble mer i retning det man hadde planlagt på et tidligere stadium.

Det var derfor med en liten spenning at jeg kastet med ut i de første store konkurransene nå på nyåret. Første konkurransedag på Lugnet skistadion var 15km friteknikk. Vi gikk 6 runder fordelt mellom to ulike sløyfer á ca 2,5 km. Jeg gikk ut i rygg på en løper som passerte etter 5 km. Farten hans føltes for lav, men klarte liksom ikke angripe og få meg til å gå forbi. Ikke før startnummeret bak meg tok igjen oss og passerte maktet jeg å få luke. Jeg hang på vedkommende i et par sløyfer før jeg måtte slippe. Følelsen var ikke god og kroppen maktet altså ikke gå raskere. Endte til slutt på en godkjent 51. plass. Det var frem 40 plasser fra skandinavisk cup på Lillehammer før jul.

Lørdagens sprint ble et merkelig løp. Jeg var overraskende fresh under oppvarmingen og var motivert for å gå minst like for i prologen, men da jeg la av gårde ut fra start var det ingenting som fungerte. Jeg gikk trolig mye raskere i 15km da jeg dro feltet på Skallrennet enn hva jeg gjorde på de 1400 m i Falun. Kjedelig, men slikt kan skje.

Gledelig var det da å se at lagvenninne Kari Vikhagen Gjeitnes slo rubbel og bit og vant damenes sprintrenn. Hurra!

Kari Vikhagen Gjeitnes vinner spurtoppgjøret om seieren i sprint, Skandinavisk cup Falun 2015. Foto: Thord Eric Nilsson

Kari Vikhagen Gjeitnes vinner spurtoppgjøret om seieren i sprint, Skandinavisk cup Falun 2015. Foto: Thord Eric Nilsson

Søndagens distanse ble en opptur både følelsesmessig og resultatmessig. Fra startnummer 33 hadde jeg los på teten og følte selv at det ikke gikk alt for fort. Jeg hang greit med oppover, men selvsagt var det dagen for å bli glidd fra. Sammen med Anders Tettli Rennemo ble vi glidd fra og det selv om vi lå i dragsuget til den store tetgruppen. Det er naturligvis kjedelig når kroppene ellers fungerer godt, men lite å gjøre med der og da. Det verste med å miste teten er sekundene begynner å renne med en gang da gjennomssnittsfarten til teten vil være høyere enn lenger bak i feltet. Ved skibytte lå jeg som nummer 36 drøye 1,5 minutt bak tet. På skøytedelen var gliden en helt annen og jeg hadde kanskje et av de beste parene av de jeg gikk sammen med. God glid til tross maktet jeg ikke å avansere nevneverdig. Gledelig nok vant jeg «kampen» om 32. plassen med en godkjent avslutning. Det er mange år siden jeg sist gikk en så god duathlon – det var naturligvis en opptur i seg selv.

Takk til støtteapparat og turfølge for et trivelig opphold og god service og hjelp. Ekstra takk til Petter som bidro som skitester og saftblander på søndagens duathlon.

, , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Starten av det nye året ble tilbrakt på Steinkjer

Julaften ble som tidligere nevnt feiret hos svigermor i Romsdalen, mens romjulen og nyttårsaften ble tilbragt i Trondheim. Med et godt resultat i Strindheimsstafetten forflyttet vi oss til Bakklandet for en nyttårsfeiring med god mat og drikke blant både gode og nye venner.

På første nyttårsdag forflyttet vi oss fra Bartebyen til Stor-Steinkjer. Om det var vi eller foreldrene mine som gledet seg mest vites ikke, men det var godt å komme hjem til mor og far – og søster.

I løpet av oppholdet ble det mye julebakst til kaffen, men vi fikk også tid til torsdagssodd, fredagstaco, lørdagsørret og søndagslasagne. Fortreffelige måltider i godt selskap.

Jeg har lenge ønsket å få gjennomført skiturer på «hjemmebane». Ingen andre steder i Trøndelag føler jeg meg mer hjemme enn i løypene på Henningfjellet. På grunn av en del overvann fikk vi brukt deler av løypenettet, men godt for kropp og sjel var det uansett. Det er uansett godt å få trene med familien, gamle kjente og lagvennene i Henning Skilag.

Henningfjellet, januar 2015 Fv. Eirik Nordvik og Jonas Austmo Kolstad.

Henningfjellet, januar 2015 Fv. Eirik Nordvik og Jonas Austmo Kolstad.

Før Ida og jeg dro hjem til Trondheim på søndag tok flere av Henning Skilags medlemmer turen til Spillum og Spillumsrennet 2015. Med forvarsel om begrensede snømengder anbefalte løypesjefen dagen før alle deltakerne om at de beste skia kanskje burde legges igjen hjemme. Jeg stilte med mitt antatt dårligste par, men prioriterte naturligvis å legge glidprodukter etter dagens føre. Da vi ankom Spillum ble vi likevel overrasket over hvor fint skiføret det var. Det hadde ikke vært noe problem med de beste skiene slik som løypene fremstod. Litt spent på gjennomføringen ble vi derfor da man ikke visste hvilke ski øvrige konkurrenter hadde pakket med seg.

Jeg startet forholdsvis sent og hadde således tidene til de øvrige i klassen å gå etter. Tanken var å åpne jevnt hardt og øke på siste runden. Med gode ski og god kropp passerte 5 av 10 km lå jeg 12 sekunder foran de to som var nærmest. Jeg bestemte meg derfor for å sette opp farten ut på siste runden, men verken ski eller kropp ønsket å lystre dette ønsket så det ble heller en sliterunde for å holde unna.  Med andre ord hadde jeg mer enn nok å ikke tape sekunder. 1 km før mål hadde jeg snaue 10 sekunders ledelse og fryktet det verste. Ved passering målstreken var jeg 13 sekunder foran og jeg kunne puste lettet ut. Alt i alt var det en god gjennomkjøring som endte med seier. Hyggelig var det også at utøvere fra Henning Skilag vant 5 av 6 klasser som vi hadde deltakere i.

Komplett resultatliste alle klasser finnes her!

Jonas Austmo Kolstad, Spillumsrennet 2015. Foto: Erlend Malmo, Trønder-Avisa

Jonas Austmo Kolstad, Spillumsrennet 2015. Foto: Erlend Malmo, Trønder-Avisa

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer