Arkiv for kategori Konkurranse

NM del 2 Harstad

Så var også NM del 2 Harstad 2015 historie.

Eirik L og jeg hadde som mål at vi skulle være med å kjempe om en finaleplass i torsdagens sprintstafett. De to beste fra hvert heat og de fire beste tidene ble direkte kvalifisert til finalene.

Vi startet i heat 3 og hadde således en mulighet til å gå på tidene fra de to første heatene for å nå finalen. Dessverre hadde verken startmann Eirik eller undertegnede noen god dag på jobben. Etter fire av seks etapper lå vi langt bak de to første lagene og et godt stykke bak tidskravet. Eirik valgte derfor å spare seg til de to siste løpene og ruslet inn til lagets siste veksling. Jeg gikk ut først blant tre lag og maktet i det minste å vinne spurten om heatets 8.plass, men finaleplassen måtte vi se langt etter denne gang.

Tre av fire herrer som stilte for Henning Skilag på sprintstafetten NM del 2. F.v. Eirik Lorentsen, Petter Torås Halseth og Jonas A. Kolstad Foto: Hans Kristian Stadheim

Tre av fire herrer som stilte for Henning Skilag på sprintstafetten NM del 2. F.v. Eirik Lorentsen, Petter Torås Halseth og Jonas A. Kolstad Foto: Hans Kristian Stadheim

Dagen etter var klart for den andre av i alt tre distanser under NM del 2 i Harstad. Det gode treningsarbeidet som var planlagt på nyåret, fra siste halvdel av januar til slutten av mars, måtte i all hovedsak måtte droppes på grunn av to ulike sykdomsperioder. Med en ventende 10km som den andre konkurransen i Harstad med krav om både form og stor fart i kroppen var det en nokså spent herremann som stilte til start. Det skal sies at jeg ikke brøt lydmuren, men med tanke på den treningen jeg har fått lagt ned og de øvrige resultatene inneværende sesong var det en opptur å gå inn til en 35.plass på distansen. Denne følelsen skulle jeg ta med meg inn i sesongen trolig aller siste skirenn for mitt vedkommende, mesterskapets siste distanse nemlig den 50km.

Det som var ekstra moro med årets 5-mil under NM del 2 var at den ble arrangert som individuell start. HURRA! Jeg husker knapt (var det under NM på Lillehammer i 2005 mon tro?) sist jeg gikk en 5-mil med invidivuell start. Synes uansett at det var på tide å få vise «dagens unge» hvordan en 5-mil egentlig skal være.

For min egen del ble det en positiv opplevelse, ikke bare med tanke på at rennet ble arrangert som individuell start, men også løpets utvikling og gjennomføring. Jeg startet forholdsvis kontrollert og ble forholdsvis kjapt tatt igjen av hele norges Petter Soleng Skinstad med tredve sekunder. Jeg fulgte han i litt over to runder før våre veier skiltes igjen – da han plutselig, ut på den fjerde av i alt seks runder, gikk på en smell. De siste tre rundene ble jeg derfor gående mer eller mindre alene å jage. Fra min første runde gikk jeg meg stadig oppover resultatlistene. Ut på den siste runden begynte jeg også å kjenne «kjøret» og fremdriften dalte noe. Jeg var gledelig nok ikke i nærheten av noen næringssmell, men følte nok heller på mangelen på tilstrekkelig med trenings- og konkurransegrunnlag. Endte til slutt på 29. plass og tangerte dermed karrierebeste på 50km klassisk.

Jonas A. Kolstad i gang med nest siste runde av 5-mila, Harstad 2015. Foto: Lea Fischer

Jonas A. Kolstad i gang med nest siste runde av 5-mila, Harstad 2015. Foto: Lea Fischer

Alt i alt ble NM del 2 i Harstad et godt mesterskap med to gode opplevelser, 35. plass og 29. plass.

Takk til reisefølget fra Henning Skilag. Ikke minst en stor takk til støtteapparatet som la alt til rette for at vi som utøvere skulle få noen fine dager i Harstad. En takk også til løypemannskap og arranger for et faste og fine løyper og et godt arrangement.

Resultatlister: 10km klassisk og 50km klassisk.

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

NM del 2 Harstad

Henning Skilag på vei til NM del 2 i Harstad.

Henning Skilag på vei til NM del 2 i Harstad.

Sesongen synger på siste strofe, men utøverne fra Henning Skilag akter å skvise sitronen litt til. I skrivende stund er vi på vei til Harstad og NM del 2.

På programmet står sprintstafetter skøyting, 5 og 10km klassisk og 30 og 50km klassisk. Nytt (eller rettere sagt comeback) av året er individuell start på 30 og 50km. Det blir nok uansett tøft, men glad for at individuell start er tilbake. Så får tiden vise om vi er like fornøyde under og etter løpet.

Med en lengre sykdomsperiode i siste del av januar og første halvdel av februar er jeg spent på formen. Nå som vinteren lakker og lir mot slutten, er det likevel ingen vits i å sitte hjemme og vente på storformen.

Før vi kommer til lørdagens 50km åpner vi mesterskapet med sprintstafett på torsdag. Henning Skilag stiller med to herrelag og ett damelag.

, , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Hærvolrennet 2015

Med vondt skal vondt fordrives…

Etter en tøff gjennomkjøring på Holdenrennet gikk jeg dagen derpå rett i neste utfordring, Hærvolrennet 2015. Hærvolrennet måtte i likhet med Holdenrennet endre løypetraseen, men også der kunne til gjengjeld skilte med flotte forhold. Løypa ble lagt langs veien, tur/retur, opp til parkerings for Malså gruver i tillegg til en ekstra sløyfe ved Høysjøen totalt 28km.

Henning Skilag stilte med et flere til start, Hærvolrennet 2015. Fv. Nora Overrein Sørensen, Jonas AK, Sindre Stiklestad, Ole Skrove og Hans Einar Overrein Sørensen

Henning Skilag stilte med et flere til start, Hærvolrennet 2015. Fv. Nora Overrein Sørensen, Jonas AK, Sindre Stiklestad, Ole Skrove og Hans Einar Overrein Sørensen

Det ble min debut på Hærvolrennet. Jeg hadde således ingen erfaring med verken originalløypa eller den provisoriske løypa tidligere, og var dagen før dagen derfor spent på både løypeprofil og føre. Etter nærmere telefonsamtaler med lagkamerater som hadde vært og testet løypa dagen før ble jeg overbevist om at også jeg måtte finne frem skøyteskiene og staket rennet. Frykten for at manglende staketrening gjennom vinteren skulle felle meg var jeg selvsagt innom, men satset likevel på at jeg skulle henge med inn.

Jeg forsøkte etter beste evne å sette stor fart ut fra start for å mørne både de øvrige som staket og resten av feltet. Feltet sprakk raskt opp, men skulle vise seg at angeren for den jevnt høye farten kom etter snaue 20km da melkesyra sprengte både nakke og skuldre. Samtidig såg jeg at to eldre juniorer enda hang på med sine klisterski med minst like god glid. Den delen av løypa som låg ved Høysjøen inneholdt også en lang og forholdsvis bratt parti på ca 3-4 minutter. Der fikk jeg luke ned til de tre andre i tetfeltet.

Etter nedoverturen fra toppen ble jeg tatt igjen av lagkamerat Ole Skrove. De siste kilometerene mot mål gikk vi sammen. Jeg forsøkte å få en luke i den siste stigningen før det slakere partiet ned mot mål uten hell. Da spurten gikk noen hundre meter før mål hadde jeg absolutt ingenting av stakekrefter igjen og måtte se meg slått på målstreken av Ole.

Totalt sett fikk jeg med meg to tøffe renn som endte med to 2.plasser. Totalt sett får jeg vel si meg fornøyd, men det er selvfølgelig aldri morsomt å tape en spurt.

Neste på programmet er sesongens punktum, NM del 2 i Harstad inneværende uke. Vi reiser i kveld og planen er å gå alle distansene, sprintstafett, 10km klassisk og 50km klassisk. Jeg både gruer meg og gleder meg.

, , , , , , , , , ,

2 Kommentarer

Holdenrennet 2015

Holdenrennet skulle etter planen arrangeres for drøye fjorten dager siden, men på grunn av snømangel i den opprinnelige traseen og håp om snøfall utsatte de en uke.

Da snøfallet uteble den påfølgende helgen valgte likevel arrangøren å gjennomføre rennet, men da med en annen løypetrase enn originalen.

På startstreken stod et forholdsvis variert felt med både ung og gammel. Den som på forhånd måtte ta på seg favorittstempelet var ingen ringere enn min gode venn og kollega, John Kristian Dahl.

Løypetraseen var forholdsvis slak, uten de spesielt bratte bakkene. Med en forskjellen i trening, normal vs staking, skulle det vise seg at det var klasseforskjell. Til tross for dette forsøkte jeg å holde knappe inn i de bakkene som var. Jeg kuttet noen sekunder i bakkene, men tapte ytterligere på de påfølgende flate partiene.

At man får «plassert skapet» av en av langløpssirkusets dyktigste herrer velger jeg likevel å putte inn i kategorien «videre motivasjon» fremfor «sorgens kapittel». 🙂

Komplett resultatliste finnes her!

Henningløperne til start i Holdenrennet 2015. Lea Fischer, Jonas AK, Hanne Bøgseth og Solveig Bøgseth

Henningløperne til start i Holdenrennet 2015. Lea Fischer, Jonas AK, Hanne Bøgseth og Solveig Bøgseth

, , , , , ,

Ingen kommentarer

Granåsfjellrennet 2015

Forrige helg hadde jeg planlagt to renn, men på grunn av snømangel ble ett avlyst og det andre utsatt.

Måtte derfor gå over til Plan B som var et turrenn på Singsås kalt Granåsfjellrennet. Rennet var i utgangspunktet 20km langt, men som følge av mildvær måtte løypa legges om. I stede for 20km ble løypen kortet lagt til en rundløype på totalt 18km. Turklassene gikk en runde mens vi i konkurranseklassen skulle gå to runder á 9km.

Ved ankomst start ble vi møtt av tre svært så hyggelige karer som hadde ansvaret for start og mål. På spørsmål om løypeprofil fikk vi beskjed om å se på kartet, som hang på en pinne like ved, med tilhørende kommentar: «det er opp til toppen og ned resten». Dette skulle vise seg å stemme forholdsvis godt.

Før start var det sol, blå himmel og klisterføre. Jeg la ut i først i rene «elg-stilen» og startfeltet på elleve herrer og en dame sprakk raskt opp. Som følge av en nylig endring av konkurranseløypen hadde de fått kjørt forholdsvis lite i traseen. Stavfestet var derfor totalt fraværende og det samme gjaldt motstanden skiene fikk ved forsøk på fraspark.

Føret ble naturligvis ikke noe bedre på den andre runden da det plutselig blåste opp til snøstorm. Den lille gliden vi hadde følt en antydning til på første runde forsvant helt. Jeg var alene i tet da stormen kom, men regner med at også de øvrige fikk utfordrende forhold på sin andre runde. Det var faktisk så ille at jeg måtte gå diagonal størsteparten av veien fra «toppen» ned til mål.

Ved passering målstreken var jeg såpass våt og småkald at turen bort til bilen og et tilhørende klesskift gikk raskt. Alt i alt fikk jeg en god treningsøkt, men det hadde vært en enda bedre følelse om vær og føret hadde spilt på lag.

Jeg kom i mål på tiden 1.34.55 og var nokså overrasket over den dårlige kilometertiden. Dagen derpå kom meldingen om at løypen hadde blitt kontrollmålt til 24,5km. Det var enda godt..

Resultatliste finnes her!

, , ,

Ingen kommentarer

Skienern 2015

Med en alltid alt for snill far og smøresjef har jeg vært nokså bortskjemt med hjelp til smurning av ski. Som et følge av denne servicen har jeg naturligvis ikke hatt et nevneverdig behov for å lære meg noe mer enn å ordne «treningsski».

Med pappa bortreist den siste drøye uka før Skienern måtte jeg sist helg smøre konkurranseskiene selv. Jeg hadde telefonkontakt med pappa kvelden før og vi ble enige om hva som skulle være under skiene slik at alt var mest mulig tilrettelagt. Til feste konkluderte vi med, etter å ha vurdert smøretipset til rennet, at klister nok var det beste. Pappa presiserte at jeg måtte ha tynne lag da skiene var forholdsvis myke.

Etter å ha smurt ferdig skiene var jeg nokså usikker på om de tynne lagene min far hadde «bestilt» ble i tykkeste laget. Det sagt hadde jeg i alle fall gjort et hederlig forsøk.

Renndagen startet med grøt og en biltur til Oppdal med Ida som co-pilot. Vi ankom en liten time før start. Jeg fikk testet det ene konkurranseparet jeg hadde. Skiene satt og jeg følte at gliden ikke var ille den heller.

Da startskuddet kom jeg meg ut som 4.-5. mann. Etter en slak stigning ut fra start kom det første glidstrekke med påfølgende 8 kilometer med lett terreng. Like etter unnakjøringen startet kom «alle» og passerte stakkaren fra Henning. Jeg måtte virkelig stake (i nedoverbakken!) for å i det hele tatt kunne ligge på halen til de bakerste i gruppe to bestående av 10-12 løpere. De første med blant andre Eldar Rønning og Tomas Northug var to minutter foran forfølgerne allerede tre kilometer ut i løpet og økte stadig.

I min gruppe var det få som var så veldig villige til å dra, men enkelte av oss fikk til en slags rullering. Da vi nærmet oss løypas hardeste parti, en 5 kilometers stigning, la jeg meg i tet for å prøve å få luke til de øvrige i gruppen. På toppen hadde jeg 1-2 minutters forsprang til gruppen og jeg trodde at jeg endelig var kvitt «kleggene». Ikke før jeg hadde fått kommet meg litt ned i hockey kom toget sigende opp på siden og før jeg visste ordet av det hadde de glidd forbi, fått luke og plassert meg i et vakum. Heldigvis kom det noen kortere bakker de siste strekket mot mål hvor jeg kunne jage i diagonal og arbeide meg opp igjen. Til tross for en god sluttspurt og noe avansering i feltet endte jeg over sju minutter bak Eldar på en sjuende plass.

Anbefaler Skienern som løp, men vil presisere at god glid er å foretrekke. Avslutningsvis vil jeg gjøre en hilsning til et par stakere, som var i min gruppe, at glidende fiskebein ikke går inn under klassisk, men skøyting.

, , , , ,

Ingen kommentarer

Markatrimmen 2015

Det gikk 32,5 år før jeg debuterte i Markatrimmen. At uværet «Ole» skulle inntreffe samtidig velger jeg å tro var en ren tilfeldighet. Som en følge av det rufsete værvarselet besluttet arrangementskomiteeen å endre løypen fra en runde på 40km til to runder á 20km.

«Ole» skapte utfordrende smøreforhold. Da jeg testet ski før start var det tørrføre ved Skistua, men værvarselet viste at det kunne bli varmegrader og regn/snø i de lavere partiene av løypa. Jeg konkluderte med at zeroskiene nok var det enkleste og beste valget. Konkurrentene valgte alt fra tørrvoks, klister og zero så det var liten tvil om at det skiene kunne bli avgjørende for hvordan resultatlisten ble seende ut.

Startfeltet var stort og godt med den canadiske landslagsløperen Devon Kershaw kanskje som den største favoritten, men det skulle vise seg at andre hadde bedre dagsform.

Ut fra start tok Einar Moxnes teten, men jeg valgte å legge meg først så snart unnakjøringene fra Skistua ned mot Storsvingen begynte. Noen kilometer senere var gruppen allerede kuttet ned til seks løpere, Eirik Mysen, Morten Harjo Pettersen, Anders Tettli Rennemo, Andreas Myran Steen, Eirik Telebond og undertegnede. Fra spurtprisen, som Morten vant kampen om, ble farten holdt oppe slik at Morten og Eirik M. fikk en luke ned til Telebond, Rennemo og undertegnede.

Like før halvgått løp tok vi igjen Morten som hadde knekt den ene staven. Vi sekundering og ble fortalt at Eirik M. hadde et forsprang på ett og et halvt minutt. Ved spurtpris ut på den andre og siste runden rykket Anders og Morten i en lengre motbakke. Jeg og Eirik T mistet kontakten og ble gående sammen. Vi delte på føringene, men tapte stadig terreng til duoen Anders og Morten. Med ca seks kilometer til mål hadde jeg fått en luke til Eirik T og med noen få kilometer fra mål fikk jeg plutselig øye på Eirik M. Dessverre var det for kort vei til mål til at jeg maktet å kapre en pallplass. Jeg passerte målstreken som nummer 4 totalt, men som vinner av klasse 31-35år. Suveren vinner ble Anders Tettli Rennemo fulgt av Morten Harjo Pettersen, Eirik Mysen, undertegnede, Devon Kershaw, Andreas Myran Steen og Eirik Telebond.

Nå i ettertid ser jeg på resultatlisten at en herremann i klassen 66-70 år har skjøvet meg ned til 5.plass totalt. Imponerende! 😉

Komplett resultatliste finnes her!

Akkurat passert målstreken, Markatrimmen 2015. Foto: Markatrimmen.no

Jeg har akkurat passert målstreken, Markatrimmen 2015. Foto: Markatrimmen.no

Jeg og sjefen diskuterer dagens løp, Markatrimmen 2015. Foto: Markatrimmen.no

Jeg og sjefen diskuterer dagens løp, Markatrimmen 2015. Foto: Markatrimmen.no

Far og sønn belønner seg selv med ei flaske solo og hver sin kanelsnurr i Skistua.

Far og sønn belønner seg selv med ei flaske solo og hver sin kanelsnurr i Skistua.

, , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

NM 2015, Røros

Etter en trå start på sesongen var det lovende takter å spore fra juletider og frem til jeg ble sengeliggende.

Før sykdomsavbruddet så jeg frem til å delta på 15km skøyting, 30km duathlon og sist men ikke minst gi jernet for mine lagkamerater på stafetten under årets NM på Røros.

Dessverre fikk jeg ikke kjørt trening før samme dag som åpningsdistansen på NM gikk av stabelen. Distanserennene ble derfor arrangert uten mitt navn på startlisten. På søndag hadde jeg fått noen korte treningsøkter i kroppen, men følelsen var ikke all verden. Likevel valgte jeg å «ta en for laget» å gjøre mitt beste for at laget skulle få stille to lag.

Startmann Eirik Lorentsen måtte melde avbud på grunn av sykdom (forøvrig det samme som jeg hadde hatt før NM) og jeg ble skjøvet frem til 1. etappe. Jeg har erfaringsmessig dårlig erfaring med klassisk etter et treningsavbrekk – både med tanke på teknikk og følelse.

Jeg var kjapp ut fra start og la meg som ett av de fremste lagene, men allerede etter et par kilometer merket jeg at kroppen var helt tom og at melkesyra sprengte alle skalaer. Frem til veksling hadde jeg blitt passert av mange løpere og jeg vekslet som nummer 29, over minuttet bak tet.

Stafettpinnen ble overtatt av superreserve Morten Eilifsen. Morten gikk et godt løp, tapte kun noen få sekunder til teten, og vekslet som nummer 27. På sjarmøretappen hadde vi junior Jonas Austad. Jonas tapte sekunder til teten, men gikk laget opp hele 12 plasser og passerte målstreken som nummer 15.

Fra fjorårets 6. plass var 15. plassen kanskje litt under pari, men med et noe amputert lag var vi likevel fornøyde med resultatet.

2. laget med hhv Petter Torås Halseth, Eirik Nordvik og Ole Skrove endte til slutt på 43. plass.
Damelaget med hhv. Kari Vikhagen Gjeitnes, Tonje Lerfald Nilssen og Hanne Bøgseth holdt fjorårsplasseringen og ble 9. beste damelag.

Vil avslutningsvis få gratulere lagvennine Kari Vikhagen Gjeitnes med NM-sølv og VM-plass. Krysser alt som krysses kan for at du sparker hardt fra deg i det ekstra uttaksrennet i Østersund, slår Heidi Weng, og får som fortjent plassen på sprintlaget i VM!

Resultatliste herrenes stafett og damenes stafett.
Resultatliste damenes sprint.

Kari Vikhagen Gjeitnes Foto: Jonas Holberg, T-A.no

Kari Vikhagen Gjeitnes Foto: Jonas Holberg, T-A.no

, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Midterfjellrennet 2015

Midterfjellrennet 2015. Fv. Jonas Austmo Kolstad, Hanne Bøgseth og Sondre Torp Hynne.

Midterfjellrennet 2015. Fv. Jonas Austmo Kolstad, Hanne Bøgseth og Sondre Torp Hynne.

 

Helgas konkurranse ble altså Kvam IL og Følling IL´s sonerenn Midterfjellrennet 2015. Distansen var 10 km og stilarten friteknikk.

Vi gikk to ganger fem kilometer i en småkupert løype. Med få motbakker ble det nødvendig å holde jevn høy fart hele veien. For treningen sin del var det naturligvis perfekt å få ett langt drag og en god gjennomkjøring.

Nærmest meg på resultatlisten var Morten Vannebo.

Komplett resultatliste finnes her!

, , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Skandinavisk cup, Falun 2015

Før årets konkurranser i Falun hadde jeg aldri tidligere konkurrert på Lugnet skistadion i Falun. Jeg har ofte sett renn derfra på TV, men altså aldri gått selv. Det var derfor litt spennende for en voksen stakkar fra Henning å få prøve seg i de kommende VM-løypene. Nå hører det med til historien at det nok var kun sprintløypa som var eksakt som VM-løypene, men uansett.

Med på turen var, i tillegg til meg selv, Ole Skrove, Petter Halseth, Kari Vikhagen Gjeitnes, Tonje Lerfald Nilssen. Av støtteapparat var vi så heldige å få med treerbanden Eivind Elden, Esten Kolstad og Audun Kolstad.

Før jul var det en helsvart følelse jeg konkurrerte med. Kroppen manglet overskudd og farten i sporet var deretter. Med mye på programmet i høst var trolig slikt å forvente, men må man så må man. Juleferien kom derfor ikke noe for tidlig med tanke på mat, trening og avslapning. Som jeg skrev i tidligere innlegg følte jeg allerede i romjula at overskuddet var bedre og at kroppen ble responderte mer og farten i sporet ble mer i retning det man hadde planlagt på et tidligere stadium.

Det var derfor med en liten spenning at jeg kastet med ut i de første store konkurransene nå på nyåret. Første konkurransedag på Lugnet skistadion var 15km friteknikk. Vi gikk 6 runder fordelt mellom to ulike sløyfer á ca 2,5 km. Jeg gikk ut i rygg på en løper som passerte etter 5 km. Farten hans føltes for lav, men klarte liksom ikke angripe og få meg til å gå forbi. Ikke før startnummeret bak meg tok igjen oss og passerte maktet jeg å få luke. Jeg hang på vedkommende i et par sløyfer før jeg måtte slippe. Følelsen var ikke god og kroppen maktet altså ikke gå raskere. Endte til slutt på en godkjent 51. plass. Det var frem 40 plasser fra skandinavisk cup på Lillehammer før jul.

Lørdagens sprint ble et merkelig løp. Jeg var overraskende fresh under oppvarmingen og var motivert for å gå minst like for i prologen, men da jeg la av gårde ut fra start var det ingenting som fungerte. Jeg gikk trolig mye raskere i 15km da jeg dro feltet på Skallrennet enn hva jeg gjorde på de 1400 m i Falun. Kjedelig, men slikt kan skje.

Gledelig var det da å se at lagvenninne Kari Vikhagen Gjeitnes slo rubbel og bit og vant damenes sprintrenn. Hurra!

Kari Vikhagen Gjeitnes vinner spurtoppgjøret om seieren i sprint, Skandinavisk cup Falun 2015. Foto: Thord Eric Nilsson

Kari Vikhagen Gjeitnes vinner spurtoppgjøret om seieren i sprint, Skandinavisk cup Falun 2015. Foto: Thord Eric Nilsson

Søndagens distanse ble en opptur både følelsesmessig og resultatmessig. Fra startnummer 33 hadde jeg los på teten og følte selv at det ikke gikk alt for fort. Jeg hang greit med oppover, men selvsagt var det dagen for å bli glidd fra. Sammen med Anders Tettli Rennemo ble vi glidd fra og det selv om vi lå i dragsuget til den store tetgruppen. Det er naturligvis kjedelig når kroppene ellers fungerer godt, men lite å gjøre med der og da. Det verste med å miste teten er sekundene begynner å renne med en gang da gjennomssnittsfarten til teten vil være høyere enn lenger bak i feltet. Ved skibytte lå jeg som nummer 36 drøye 1,5 minutt bak tet. På skøytedelen var gliden en helt annen og jeg hadde kanskje et av de beste parene av de jeg gikk sammen med. God glid til tross maktet jeg ikke å avansere nevneverdig. Gledelig nok vant jeg «kampen» om 32. plassen med en godkjent avslutning. Det er mange år siden jeg sist gikk en så god duathlon – det var naturligvis en opptur i seg selv.

Takk til støtteapparat og turfølge for et trivelig opphold og god service og hjelp. Ekstra takk til Petter som bidro som skitester og saftblander på søndagens duathlon.

, , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer