De siste dagene har vært hektiske fra tidlig morgen til kveld.

Kroppen har føltes tung og jeg har ikke hatt særlig overskudd så langt denne uken. At jeg ikke har latt kroppen få hvile siden den tøffe treningsuken har trolig en påvirkende kraft. Når det er sagt har jeg med mange baller i luften heller ikke hatt tid til å slappe av. Trolig blir det roligere tider til uka, så jeg stresser likevel ikke nevneverdig.

Det sies at, «hvile kan man gjøre når man blir gammel» – jeg som enda ikke er halveis i livet, kan verken bekrefte eller avkrefte denne påstanden, men bare innse at døgnet skulle hatt flere timer i disse ferietider.

Til helgen skal jeg være forlover. Kanskje kommer noe av spenningen og urolighetene derfra. Det å få lov til å være forlover er en ting jeg tar som en ære. Likevel må jeg innrømme at jeg både gleder meg og gruer meg til oppgaven. Jeg vet at med Nina som mesterhjernen for bryllupet, blir det garantert ingen tilfeldigheter. Så blir det opp til meg å «ikke glemme ringene», «ikke snuble» osv. Det blir utvilsomt en hyggelig helg med mange fine minner for både brudepar og øvrig familie og venner.