Jeg har fått meg instagram!

instagram - jonasakolstad

instagram – jonasakolstad

 

 

Hei,

Mitt navn er Jonas og jeg lever fortsatt!

Selv om det har vært nokså stille på nettsiden skyldes det en prioritering av andre kommunikasjonsplattformer – da spesielt instagram.

Jobber med å få koblet kontoen til jakolstad.no, men som dere skjønner har jeg ikke kommet helt i mål.

I mellomtiden kan dere følge meg på instagram – jonasakolstad

Ønsker dere et snøfylt og forrykende 2016!

, , , ,

Ingen kommentarer

Sognefjellet

Fra en hektisk eksamenstid dro jeg nærmest direkte til snøsamling på Sognefjellet.

I skrivende stund nærmer vi oss det siste døgnet her på Sognefjellshytta. Vi har vært heldige med vær og føre. Solen har til tider gitt oss noen herlige skiøkter. Dagen i dag startet dessverre med noe nedbør i form av regn, men klager ikke da det var opphold både før og etter første treningsøkt.

Dagens første økt var en I3-økt rulleski skøyting fra Fortun og opp bakkene i retning Sognefjellet. Med manglende grunnlag gjennom eksamenstiden var det jeg nokså spent på gjennomføringen. Overraskende nok var kroppen fresh og jeg hadde en bedre følelse på hardøkta enn de foregående øktene jeg har hatt med skøyteski på snø på fjellet.

Foruten trening, mat og søvn har vi også fått tid til mange runder med Mattis. Selv om enkelte (ingen nevnt ingen glemt) har sikret seg flere Mattiser har tittelen blitt forholdsvis jevnt fordelt mellom oss.

Det har vært en kanon samling med kvalitet i alle ledd. Hyggelig har det også vært å få dele rom med Eirik etter at han er tilbake på klubbsamling noen år på Team Trøndelag.

Noen bilder fra dagene på Sognefjellet:

Skaretur retning Fanaråken.  Fv. Sindre Stiklestad, Eirik Lorentseen, Ole Skrove og Jonas Austmo Kolstad. Foto: Audun Kolstad

Skaretur retning Fanaråken. Fv. Sindre Stiklestad, Eirik Lorentseen, Ole Skrove og Jonas Austmo Kolstad. Foto: Audun Kolstad

Skaretur retning Fanaråken.  Fv. Eirik Lorentseen, Ole Skrove og Jonas Austmo Kolstad. Foto: Sindre Stiklestad

Skaretur retning Fanaråken. Fv. Eirik Lorentseen, Ole Skrove og Jonas Austmo Kolstad. Foto: Sindre Stiklestad

Blid gjeng etter endt intervalløkt fra Fortun retning Sognefjellet. Skaretur retning Fanaråken.  Fv. Eirik Lorentseen, Sindre Stiklestad,  Jonas Austmo Kolstad og Ole Skrove. Foto: Audun Kolstad

Blid gjeng etter endt intervalløkt fra Fortun retning Sognefjellet. Skaretur retning Fanaråken. Fv. Eirik Lorentseen, Sindre Stiklestad, Jonas Austmo Kolstad og Ole Skrove. Foto: Audun Kolstad

, , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Eksamenstid

Det er travelt å være student…

Holder for tiden på med siste finpuss av vårens fire eksamensoppgaver. Så snart jeg blir ferdig å flikke på disse venter to skriftlige og en muntlig eksamen i starten av juni. Måtte hell å lykke være med meg på veien..

Eksamenstid_large

, , ,

Ingen kommentarer

Påskeferie 2015

Påskeferien startet som kjent med NM del 2 i Harstad. Fra Harstad gikk reisen til Trondheim for en natts søvn før jeg skulle videre til Romsdalen med toget før klokken 0930.

Jeg sov dårlig natten før avreise og våknet 0630 lys våken. Hadde egentlig bestilt meg taxi bort til sentralbanestasjonen, men da jeg fikk såpass god tid bestemte jeg meg for å rusle. Etter tre kopper kaffe og to rundstykker gikk gåturen lett som bare det.

Det var overraskende lite folk på toget denne dagen. Hyggelig var det likevel at jeg fikk meg en vindusplass. Ved siden av meg satt en eldre herre med hestehale. Vedkommende sov stort sett hele veien kun avbrutt av sine egne grynt. Jeg merket ikke stort av dette da jeg selv satt som klistret til en film som jeg snurret på macen.

Da vi kom til Heimdal hoppet blant annet en dame og en hund på toget som satte seg like bak meg. Hunden bjeffet sporadisk, men ikke mer enn at damen kontrollerte det hele – inntil videre. Ved Melhus hoppet en ny dyrevenn på toget, men denne herremannen hadde til motsetning med seg en katt i bur. Det som var litt morsomt var at vedkommende hadde booket plassen ved siden av damen med hund. Mens hunden bjeffet febrilsk mot katteburet virket det ikke som om katten brydde seg nevneverdig om sin nye turkamerat. Etter noen minutter med endeløs bjeffing var gleden stor da katteeieren konkluderte med at han nok burde flytte seg for å «ta hensyn til de øvrige på toget».

Vel fremme i Åndalsnes ble jeg plukket opp av Ida og svigermor. Det ble en lengre stopp ved nærmeste dagligvarebutikk for innkjøp av påskeproviant før vi satte kursen mot hytta. Med oss på hytta var også Idas søster, Ragnhild, og hennes samboer, Geir. På hytta ventet noen avslappende dager med skiturer, kortspill og god mat. Været var nokså variert, men som alltid husker man i ettertid kun dagene med godvær. Vi reiste ned til bygda igjen tidlig skjærtorsdag. Skjærtorsdag ble brukt i alpinbakkene på Bjorli sammen med Mathilde og Geir.

Jonas og Ida. Bjorli påska 2015

Jonas og Ida. Bjorli påska 2015

Jonas, Geir og Mathilde. Bjorli påska 2015

Jonas, Geir og Mathilde. Bjorli påska 2015

Fra Bjorli gikk turen videre til Steinkjer. Planen var at vi skulle dra rett opp på hytta, men etter en da vi på vei fra Bjorli fikk en telefon fra Anders med invitasjon til middag på Jæktbyens eneste restaurant, Mintage, ble hytteturen utsatt til morgenen etter.

Påskeaften startet med en kopp kaffe og en gammel avis. Derfra var turen kort opp til Henningfjellet og et kommende døgn på hytta. Før vi kom oss helt inn til hytta stoppet vi hos onkel Esten og tante Unni utpå vola. Kaffe og lefse og finalen av «Påskelabyrinten» ble slukt. Før vi rakk å komme oss ut fra hytta kom også pappa innom. Mannen på snart 70 hadde visstnok en plan om å møte oss for å bære den ene sekken vi hadde med oss opp – han fikk slå følge, men måtte dessverre gå tomhendt tilbake.

Etter å ha fått plassert sekken i hytta ble vi invitert med på skitur. Turen gikk inn mot Blååsen, over Bulleråstjønna, innom Bjønnhaugen før vi gikk hjemover. Flott påskevær og god stemning!

IMG_2980

IMG_2983

IMG_2988

Resten av kvelden ble blant annet brukt til kortspill, ost&kjeks, quiz.

1. påskedag fortsatte med kortspill og alle var vel innom begrepet «dårlig taper». Før lunsj inviterte jeg med meg pappa på en skitur. Vi gikk da over Blååsen, straka vegen derfra og inn til Tillerknoppen, tilbake over Ravlvola før vi skjærte rett ned mot Henningvatnet. Pappa imponerte med både veivalg og stavbrekk på vei ned fra Ravlvola.

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

NM del 2 Harstad

Så var også NM del 2 Harstad 2015 historie.

Eirik L og jeg hadde som mål at vi skulle være med å kjempe om en finaleplass i torsdagens sprintstafett. De to beste fra hvert heat og de fire beste tidene ble direkte kvalifisert til finalene.

Vi startet i heat 3 og hadde således en mulighet til å gå på tidene fra de to første heatene for å nå finalen. Dessverre hadde verken startmann Eirik eller undertegnede noen god dag på jobben. Etter fire av seks etapper lå vi langt bak de to første lagene og et godt stykke bak tidskravet. Eirik valgte derfor å spare seg til de to siste løpene og ruslet inn til lagets siste veksling. Jeg gikk ut først blant tre lag og maktet i det minste å vinne spurten om heatets 8.plass, men finaleplassen måtte vi se langt etter denne gang.

Tre av fire herrer som stilte for Henning Skilag på sprintstafetten NM del 2. F.v. Eirik Lorentsen, Petter Torås Halseth og Jonas A. Kolstad Foto: Hans Kristian Stadheim

Tre av fire herrer som stilte for Henning Skilag på sprintstafetten NM del 2. F.v. Eirik Lorentsen, Petter Torås Halseth og Jonas A. Kolstad Foto: Hans Kristian Stadheim

Dagen etter var klart for den andre av i alt tre distanser under NM del 2 i Harstad. Det gode treningsarbeidet som var planlagt på nyåret, fra siste halvdel av januar til slutten av mars, måtte i all hovedsak måtte droppes på grunn av to ulike sykdomsperioder. Med en ventende 10km som den andre konkurransen i Harstad med krav om både form og stor fart i kroppen var det en nokså spent herremann som stilte til start. Det skal sies at jeg ikke brøt lydmuren, men med tanke på den treningen jeg har fått lagt ned og de øvrige resultatene inneværende sesong var det en opptur å gå inn til en 35.plass på distansen. Denne følelsen skulle jeg ta med meg inn i sesongen trolig aller siste skirenn for mitt vedkommende, mesterskapets siste distanse nemlig den 50km.

Det som var ekstra moro med årets 5-mil under NM del 2 var at den ble arrangert som individuell start. HURRA! Jeg husker knapt (var det under NM på Lillehammer i 2005 mon tro?) sist jeg gikk en 5-mil med invidivuell start. Synes uansett at det var på tide å få vise «dagens unge» hvordan en 5-mil egentlig skal være.

For min egen del ble det en positiv opplevelse, ikke bare med tanke på at rennet ble arrangert som individuell start, men også løpets utvikling og gjennomføring. Jeg startet forholdsvis kontrollert og ble forholdsvis kjapt tatt igjen av hele norges Petter Soleng Skinstad med tredve sekunder. Jeg fulgte han i litt over to runder før våre veier skiltes igjen – da han plutselig, ut på den fjerde av i alt seks runder, gikk på en smell. De siste tre rundene ble jeg derfor gående mer eller mindre alene å jage. Fra min første runde gikk jeg meg stadig oppover resultatlistene. Ut på den siste runden begynte jeg også å kjenne «kjøret» og fremdriften dalte noe. Jeg var gledelig nok ikke i nærheten av noen næringssmell, men følte nok heller på mangelen på tilstrekkelig med trenings- og konkurransegrunnlag. Endte til slutt på 29. plass og tangerte dermed karrierebeste på 50km klassisk.

Jonas A. Kolstad i gang med nest siste runde av 5-mila, Harstad 2015. Foto: Lea Fischer

Jonas A. Kolstad i gang med nest siste runde av 5-mila, Harstad 2015. Foto: Lea Fischer

Alt i alt ble NM del 2 i Harstad et godt mesterskap med to gode opplevelser, 35. plass og 29. plass.

Takk til reisefølget fra Henning Skilag. Ikke minst en stor takk til støtteapparatet som la alt til rette for at vi som utøvere skulle få noen fine dager i Harstad. En takk også til løypemannskap og arranger for et faste og fine løyper og et godt arrangement.

Resultatlister: 10km klassisk og 50km klassisk.

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

NM del 2 Harstad

Henning Skilag på vei til NM del 2 i Harstad.

Henning Skilag på vei til NM del 2 i Harstad.

Sesongen synger på siste strofe, men utøverne fra Henning Skilag akter å skvise sitronen litt til. I skrivende stund er vi på vei til Harstad og NM del 2.

På programmet står sprintstafetter skøyting, 5 og 10km klassisk og 30 og 50km klassisk. Nytt (eller rettere sagt comeback) av året er individuell start på 30 og 50km. Det blir nok uansett tøft, men glad for at individuell start er tilbake. Så får tiden vise om vi er like fornøyde under og etter løpet.

Med en lengre sykdomsperiode i siste del av januar og første halvdel av februar er jeg spent på formen. Nå som vinteren lakker og lir mot slutten, er det likevel ingen vits i å sitte hjemme og vente på storformen.

Før vi kommer til lørdagens 50km åpner vi mesterskapet med sprintstafett på torsdag. Henning Skilag stiller med to herrelag og ett damelag.

, , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer

Hærvolrennet 2015

Med vondt skal vondt fordrives…

Etter en tøff gjennomkjøring på Holdenrennet gikk jeg dagen derpå rett i neste utfordring, Hærvolrennet 2015. Hærvolrennet måtte i likhet med Holdenrennet endre løypetraseen, men også der kunne til gjengjeld skilte med flotte forhold. Løypa ble lagt langs veien, tur/retur, opp til parkerings for Malså gruver i tillegg til en ekstra sløyfe ved Høysjøen totalt 28km.

Henning Skilag stilte med et flere til start, Hærvolrennet 2015. Fv. Nora Overrein Sørensen, Jonas AK, Sindre Stiklestad, Ole Skrove og Hans Einar Overrein Sørensen

Henning Skilag stilte med et flere til start, Hærvolrennet 2015. Fv. Nora Overrein Sørensen, Jonas AK, Sindre Stiklestad, Ole Skrove og Hans Einar Overrein Sørensen

Det ble min debut på Hærvolrennet. Jeg hadde således ingen erfaring med verken originalløypa eller den provisoriske løypa tidligere, og var dagen før dagen derfor spent på både løypeprofil og føre. Etter nærmere telefonsamtaler med lagkamerater som hadde vært og testet løypa dagen før ble jeg overbevist om at også jeg måtte finne frem skøyteskiene og staket rennet. Frykten for at manglende staketrening gjennom vinteren skulle felle meg var jeg selvsagt innom, men satset likevel på at jeg skulle henge med inn.

Jeg forsøkte etter beste evne å sette stor fart ut fra start for å mørne både de øvrige som staket og resten av feltet. Feltet sprakk raskt opp, men skulle vise seg at angeren for den jevnt høye farten kom etter snaue 20km da melkesyra sprengte både nakke og skuldre. Samtidig såg jeg at to eldre juniorer enda hang på med sine klisterski med minst like god glid. Den delen av løypa som låg ved Høysjøen inneholdt også en lang og forholdsvis bratt parti på ca 3-4 minutter. Der fikk jeg luke ned til de tre andre i tetfeltet.

Etter nedoverturen fra toppen ble jeg tatt igjen av lagkamerat Ole Skrove. De siste kilometerene mot mål gikk vi sammen. Jeg forsøkte å få en luke i den siste stigningen før det slakere partiet ned mot mål uten hell. Da spurten gikk noen hundre meter før mål hadde jeg absolutt ingenting av stakekrefter igjen og måtte se meg slått på målstreken av Ole.

Totalt sett fikk jeg med meg to tøffe renn som endte med to 2.plasser. Totalt sett får jeg vel si meg fornøyd, men det er selvfølgelig aldri morsomt å tape en spurt.

Neste på programmet er sesongens punktum, NM del 2 i Harstad inneværende uke. Vi reiser i kveld og planen er å gå alle distansene, sprintstafett, 10km klassisk og 50km klassisk. Jeg både gruer meg og gleder meg.

, , , , , , , , , ,

2 Kommentarer

Holdenrennet 2015

Holdenrennet skulle etter planen arrangeres for drøye fjorten dager siden, men på grunn av snømangel i den opprinnelige traseen og håp om snøfall utsatte de en uke.

Da snøfallet uteble den påfølgende helgen valgte likevel arrangøren å gjennomføre rennet, men da med en annen løypetrase enn originalen.

På startstreken stod et forholdsvis variert felt med både ung og gammel. Den som på forhånd måtte ta på seg favorittstempelet var ingen ringere enn min gode venn og kollega, John Kristian Dahl.

Løypetraseen var forholdsvis slak, uten de spesielt bratte bakkene. Med en forskjellen i trening, normal vs staking, skulle det vise seg at det var klasseforskjell. Til tross for dette forsøkte jeg å holde knappe inn i de bakkene som var. Jeg kuttet noen sekunder i bakkene, men tapte ytterligere på de påfølgende flate partiene.

At man får «plassert skapet» av en av langløpssirkusets dyktigste herrer velger jeg likevel å putte inn i kategorien «videre motivasjon» fremfor «sorgens kapittel». 🙂

Komplett resultatliste finnes her!

Henningløperne til start i Holdenrennet 2015. Lea Fischer, Jonas AK, Hanne Bøgseth og Solveig Bøgseth

Henningløperne til start i Holdenrennet 2015. Lea Fischer, Jonas AK, Hanne Bøgseth og Solveig Bøgseth

, , , , , ,

Ingen kommentarer

Fine skiforhold i bymarka

Jeg vurderte værprognosene tidligere denne måneden og fryktet at kong vinter skulle forlate oss.

Selv om det har vært mange dager med godvær tok jeg heldigvis feil i forhold til snøen. I bymarka har vi, takket være Trondheim kommune og en ivrig dugnadsgjeng fra Trondhjems skiklub, fortsatt fine løyper.

Når det da i tillegg har falt noen centimeter med snø i det siste, har dette vært med på å forsterke løypenettet ytterligere.

Nedenfor har jeg lagt inn et bilde jeg tok under mandagens skitur.

Bymarka, mars 2015

Bymarka, mars 2015

, , ,

Ingen kommentarer

Granåsfjellrennet 2015

Forrige helg hadde jeg planlagt to renn, men på grunn av snømangel ble ett avlyst og det andre utsatt.

Måtte derfor gå over til Plan B som var et turrenn på Singsås kalt Granåsfjellrennet. Rennet var i utgangspunktet 20km langt, men som følge av mildvær måtte løypa legges om. I stede for 20km ble løypen kortet lagt til en rundløype på totalt 18km. Turklassene gikk en runde mens vi i konkurranseklassen skulle gå to runder á 9km.

Ved ankomst start ble vi møtt av tre svært så hyggelige karer som hadde ansvaret for start og mål. På spørsmål om løypeprofil fikk vi beskjed om å se på kartet, som hang på en pinne like ved, med tilhørende kommentar: «det er opp til toppen og ned resten». Dette skulle vise seg å stemme forholdsvis godt.

Før start var det sol, blå himmel og klisterføre. Jeg la ut i først i rene «elg-stilen» og startfeltet på elleve herrer og en dame sprakk raskt opp. Som følge av en nylig endring av konkurranseløypen hadde de fått kjørt forholdsvis lite i traseen. Stavfestet var derfor totalt fraværende og det samme gjaldt motstanden skiene fikk ved forsøk på fraspark.

Føret ble naturligvis ikke noe bedre på den andre runden da det plutselig blåste opp til snøstorm. Den lille gliden vi hadde følt en antydning til på første runde forsvant helt. Jeg var alene i tet da stormen kom, men regner med at også de øvrige fikk utfordrende forhold på sin andre runde. Det var faktisk så ille at jeg måtte gå diagonal størsteparten av veien fra «toppen» ned til mål.

Ved passering målstreken var jeg såpass våt og småkald at turen bort til bilen og et tilhørende klesskift gikk raskt. Alt i alt fikk jeg en god treningsøkt, men det hadde vært en enda bedre følelse om vær og føret hadde spilt på lag.

Jeg kom i mål på tiden 1.34.55 og var nokså overrasket over den dårlige kilometertiden. Dagen derpå kom meldingen om at løypen hadde blitt kontrollmålt til 24,5km. Det var enda godt..

Resultatliste finnes her!

, , ,

Ingen kommentarer